Havforskningsinstituttet er bekymret over at det i høst er fanget to amerikanske hummere langs kysten. Ekstra bekymringsfullt er det at den ene (bildet) har befruktede egg. Analysene viser at en lokal europeisk hummer er faren. Eggene vil dermed utvikle seg til hybridhummer.  (Foto: Beate Hoddevik Sunnset, Havforskningsinstituttet)
Havforskningsinstituttet er bekymret over at det i høst er fanget to amerikanske hummere langs kysten. Ekstra bekymringsfullt er det at den ene (bildet) har befruktede egg. Analysene viser at en lokal europeisk hummer er faren. Eggene vil dermed utvikle seg til hybridhummer. (Foto: Beate Hoddevik Sunnset, Havforskningsinstituttet)

Forskerne frykter den amerikanske hummeren

Havforskningsinstituttet er bekymret over at det i høst er fanget to amerikanske hummere langs kysten.

Publisert

Fakta om europeisk hummer

  • Latinsk navn: Homarus gammarus
  • Familie: Nephropidae
  • Utbredelses-, gyte- og beiteområde: På stein- og grusbunn, helst hvor de kan lage huler med flere innganger. Vanligst fra 5−40 meters dyp. Langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.
  • Alder ved kjønnsmodning: 5−13 år.
  • Størrelse ved kjønnsmodning: 76−85 mm ryggskjold (22 til 25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.
  • Maksimal alder: Hanner 40 år, hunner 70 år (Britisk studie).
  • Maksimal størrelse: Største eksemplar fanget veide 9,3 kg (1931, Wales). Fanges sjelden over 140 mm ryggskjoldlengde (38 cm totallengde). 

Denne arten er uønsket i Norge. Ekstra bekymringsfullt er det at den ene hummeren har befruktede egg, og analysene viser at en lokal europeisk hummer er faren. Eggene vil dermed utvikle seg til hybridhummer.

I tillegg til genetisk påvirkning, kan amerikansk hummer spre sykdom, opplyser instituttet på sin hjemmeside tirsdag.

Europeisk og amerikansk hummer er forholdsvis like. Dette eksemplaret ble fanget i 2008 og fotografert i Bergen og er forhåpentligvis en europeisk hummer.  (Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix)
Europeisk og amerikansk hummer er forholdsvis like. Dette eksemplaret ble fanget i 2008 og fotografert i Bergen og er forhåpentligvis en europeisk hummer. (Foto: Marit Hommedal, NTB scanpix)

Hummerne som er undersøkt, er levert inn til Havforskningsinstituttet i Bergen av lokale fiskere som har lagt merke til at utseendet på hummeren de har fanget skiller seg fra det som er vanlig hos europeisk hummer.

Kryssparring

De to artene er forholdsvis like. Derfor er det nødvendig å bruke DNA-analyse for å få en sikker identifikasjon. I tillegg til de to som allerede er identifisert, gjøres det analyser som skal avklare om en tredje hummer er av den uønskede arten.

– De to nye er fisket på Stord og utenfor Flesland. Vi er meget bekymret over å ha funnet nok en kryssparring mellom amerikansk og europeisk hummer. Sist gang i Norge var da «Amanda» ble fanget av oppmerksomme fiskere i Larvik i 2009.

– I 2014 ble det påvist en slik kryssparring i Sverige, sier forsker Ann-Lisbeth Agnalt ved Havforskningsinstituttet

Alvorlig for hummerhelsa

Innføring av fremmede, marine arter kan ha store konsekvenser blant annet med tanke på overføring av sykdom.

– Amerikansk hummer kan ta med seg bakterier som medfører total dødelighet på europeisk hummer, sier Agnalt.

Siden 2000 er det påvist i alt 30 amerikanske hummere i Norge, 24 i Sverige, en i Danmark og tre i Irland.

Amerikansk hummer er hjemmehørende på vestkysten av USA og Canada.

– Dessverre har det i årenes løp dukket opp amerikansk hummer i våre farvann. De har ikke kommet over av seg selv, det er vi mennesker som er «synderen». Hummeren klarer enten å rømme under oppbevaring, eller de blir sluppet ut, sier Ann-Lisbeth Agnalt.