Omega-3 også i mager fisk

Det er ikke bare fet fisk som gir omega-3. Ny forskning viser at også mager fisk, som torsken, gjør at vi får i oss omega-3-fettsyrer.

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Bakgrunn:

Vibeke Telle-Hansen disputerte 11. juni med doktorgradsavhandlingen «Lipid metabolism and markers of disease in human studies» ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo.

Hun har i doktorgradsperioden vært ansatt ved Fakultet for helsefag ved HiOA og Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Spiser du fet fisk som laks til middag, får du i deg en god porsjon omega-3.

Nå viser en fersk studie at også mager fisk som torsk øker nivået av omega-3-fettsyrer i blodet.

- Selv om mager fisk inneholder små mengder med omega-3-fettsyrer sammenlignet med fet fisk som laks, fant vi at også torsk reduserer nivået av triglyserider.

Det forteller forsker Vibeke Telle-Hansen ved Senter for kontrollerte koststudier på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Telle-Hansen har skrevet sin doktorgradsavhandling om helseeffekter av omega-3-fettsyrer, og resultatene i studien er en del av hennes doktorgrad.

Forskergruppen har undersøkt helseeffektene av omega-3-fettsyrer hos mennesker. De målte blodmarkører og kroppssammensetning, i tillegg til genuttrykk. Studiene inkluderte både normalvektige og overvektige.

Ga raskt gunstig effekt

30 unge, normalvektige og friske personer var med i forsøket hvor deltakerne ble tilfeldig delt i grupper. Én gruppe fikk laks, én fikk torsk, og en kontrollgruppe fikk potet.

- Etter femten dager med daglig inntak på 150 gram så vi at både laks og torsk reduserte triglyseridnivået i blodet, som er en risikofaktor for hjerte- og karsykdom, forklarer Telle-Hansen.

- Det er interessant at torsk ga effekt i løpet av kort tid. Funnene støtter tidligere forskning som viser at inntak av torsk gir positive helseeffekter, sier hun.

Fikk bedre helse

Fettet i kosten består hovedsakelig av såkalte triglyserider. I en annen studie fant Telle-Hansen og forskergruppen at overvektige personer fikk en noe sunnere helseprofil ved å endre fettstrukturen fra triglyserider til diglyserider i enkelte matvarer.

Diglyserider finnes naturlig i små mengder i noen oljer.

- De biologiske forskjellene som er observert mellom triglyserider og diglyserider er antatt å skyldes de strukturelle forskjellene og er forklart ved at diglyserider etter opptak i tarmen fraktes direkte til leveren hvor de blir forbrent, i steden for å fraktes via lymfen, forklarer Telle-Hansen.

Markører i blodet hos testpersonene viste bedret leverfunksjon, samtidig med at personene så ut til å få en noe bedret kroppssammensetning med diglyserider.

- Dette viser også at kroppsmasseindeks alene ikke nødvendigvis er en god helsemarkør hos overvektige, sier hun.

Forskjeller i fettforbrenningen

Fedme gir økt risiko for sykdom blant annet på grunn av økte kolesterol- og triglyseridnivåer i blodet.

Vibeke Telle-Hansen. (Foto: Sonja Balci/HiOA)
Vibeke Telle-Hansen. (Foto: Sonja Balci/HiOA)

Rundt tjue prosent av personer med fedme ser likevel ut til å være beskyttet mot den økte sykdomsrisikoen, og har kolesterol- og triglyseridnivåer tilsvarende normalvektige, friske personer.

Hvorfor enkelte personer med fedme har en sunn helseprofil, vet ikke forskerne, men de prøver å finne ut av det.

- Vi sammenlignet to grupper av personer med fedme og ulik helseprofil, og fant en forskjell i genuttrykket relatert til fettforbrenning. Dette tyder på at det kan være forskjeller i fettforbrenningen hos overvektige personer, konkluderer Telle-Hansen.