En hval som levde for rundt 10 000 år siden er gravd opp i forbindelse med utbygging av E6 ved Strømstad. Svensk zoolog undersøker om det er en tidligere udokumentert hvalart.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Her graves det 10 000 år gamle hvalskjelettet opp fra fin og oksygenfri leire hvor det har blitt godt bevart. (Foto: Svevia/Göteborg universitet)
Det var i forbindelse med gravearbeid at det plutselig dukket opp et digert beinrangel sør for tettstedet Skee ved Strømstad.
Det nesten intakte skjelettet er mellom 15 og 20 meter langt, og hører til et individ i familien retthval, som er bardehvaler.
Funnet ble gjort hele 72 meter over havet, i et område som har hevet seg opp over det fuktige element etter at hvalen tok kvelden.
Årsakene til at beina er så godt bevart, er at de var pakket godt inn i fin, oksygenfri leire.
- Kjempeuvanlig
Hvalbenene undersøkes nå av zoologen Thomas Dahlgren ved Zoologiska institutionen ved Göteborgs universitet.
- Det er kjempeuvanlig å finne skjelettet av en 10 000 år gammel hval. Det har kanskje hendt to eller tre ganger i Sverige på hele 1900-tallet, sier han.
Dahlgren skal blant annet undersøke om dette kan være et eksemplar av den mystiske swedenborgshvalen, som svenskene mener de har funnet noen beinrester etter tidligere.
Det skal også gjøres DNA-analyser på det 10 000 år gamle skjelettet, og disse kan være med på å gi et mer utfyllende bilde av hvor store hvalbestandene var før de ble utsatt for jakt.
Kanskje en utdødd art
I dag finnes fire arter retthval. Det er grønlandshval, nordkaper, stillehavskaper og sørkaper. Bare de to første finnes i våre farvann.
En nordkaper (Eubalaena glacialis) med kalv. (Foto: NOAA/Wikimedia Commons, se lisens her)
På 1700-tallet beskrev imidlertid den svenske vitenskapsmannen og mystikeren Emmanuel Swedenborg en hval som senere ble kalt swedenborgshvalen.
Dette kan være en femte art i retthvalfamilien.
- Hvis den fantes, ble den nok utryddet av hollendere for rundt 200 år siden. Den kan ha vært en variasjon av den vanlige nordkaperen, sier Dahlgren.
Han forteller samtidig at forskerne ikke har sett noen ytre tegn på beinrestene som tyder på at det er snakk om en egen art.
- Dette er et gammelt individ, og om det fantes en swedenborgshval, og den var noenlunde vanlig før man jaktet på den, kan dette være en av dem, sier Dahlgren.
Annonse
Det finnes tidligere funn i Vest-Sverige fra det man tror er Swedenborgs retthval.
- Ikke avklart
- Men fordi det er komplisert å artsbestemme hvalbein som finnes i jord, er det ikke avklart om hvalen virkelig fantes. Det kan like gjerne være en myte, sier han.
Dahlgren legger til at Swedenborg nok lot fantasien løpe i blant.
Forsker Tore Haug ved Havforskningsinstituttet kjenner ikke til svenskenes swedenborgshval, og finner den heller ikke i oppslagsverket sitt.
- Jeg tror ganske sikkert at det vi snakker om her, er det som kalles nordkaper i moderne historie. Hvis det er en retthval, er det mest sannsynlig at det er den, sier Haug.
DNA-analyser
For å artsbestemme hvalskjelettet har Dahlgren og kollega Leif Jonsson tatt DNA-prøver som skal analyseres i samarbeid med forskere ved Natural History Museum i London.
Ryggvirvel fra hvalbeinfunnet ved Strømstad. (Foto: Svevia/Göteborg universitet)
Skulle det vise seg at det ikke er den myteomspunnede swedenborghvalen, er det nok av andre interessante aspekter ved funnet.
- Om vi har flere slike individ – det finnes noen til i museer rundt om i verden - kan vi gjøre en populasjonsgenetisk studie, for å undersøke hvor mye genetisk variasjon som fantes i gamle populasjoner.
- Ut fra det kan vi regne oss frem til hvor store populasjonene var, sier Dahlgren.
Annonse
- Vanskelig
Tore Haug ved Havforskningsinstituttet kommenterer at det er vanskelig å beregne fortidens hvalbestander.
- Det er ikke usannsynlig at det var flere av enkelte hvalarter i gamle dager da man ikke beskattet økosystemet i det hele tatt. Men det er mange usikkerhetsmomenter i en slik tilbakeregning, sier Haug.
- En del av de hvalartene som lever i dag er det færre av nå enn for 150-200 år siden. Blåhvalen er et eksempel på en hval som ble hardt beskattet, og som det går veldig sakte å bygge opp igjen. Finnhvalen og knølhvalen kom på den andre siden raskt tilbake, sier Haug.
Brennbart
Hvor store de urørte populasjonene var, er et brennbart spørsmål som det finnes mange ulike meninger om, ifølge Dahlgren.
- Om man baserer beregningene sine på hvalfangstdata, havner man på et tall som er mye lavere enn om man baserer beregningene på genetikk. Men det er knyttet stor usikkerhet til de genetiske dataene fordi det eneste man har å gå ut fra er populasjonene som finnes i dag, forklarer han.
- Det finnes veldig få individer som er så gamle som det vi har funnet utenfor Strømstad. Jo flere slike funn, jo bedre beregninger kan vi gjøre på tidligere populasjoner, sier Dahlgren.
Bevis for jetter
Han forteller at det sannsynligvis ble funnet flere beinrester av denne typen i Sverige for 200-400 år siden.
- Men da visste man ikke hva det var, for da hadde man ikke sett hval i Sverige. Folk trodde det var bein fra jetter. Man sa: Se her er bevis for at jettene har eksistert, og at de har blitt skylt bort av syndefloden, forteller Dahlgren.
I noen svenske kirker kan man fremdeles finne slike hvalbein, forteller zoologen.
Annonse
Truede arter
Rundt beinrestene som dukket opp i Strømstad lå også rester av marine organismer som i dag hører til truede arter.
- Jeg forsker på hvalkadavre på havbunnen og organismene som lever der. Det er snakk om mange helt spesialiserte dyr som bare lever på hvalbein.
- Ettersom man har redusert hvalpopulasjoner med opp til 90 prosent, og flere arter er utryddet, har man også tatt bort mange av habitatene hvor disse artene lever. Dermed har vi høyst sannsynlig også utryddet flere av artene som er avhengige av hvalbein, sier Dahlgren.
- Jakten på de store hvalartene kan ha forårsaket utryddelsen av et stort antall arter som er avhengige av hvalkadaver for å overleve, sier han.
