Bærekraftig høsting av villfanget fisk er en av de viktigste utfordringene i det globale bildet når det gjelder å skaffe tilstrekkelige mengder fisk. Det ligger et stort potensial i å høste fisk på en bedre måte. Gjennom prosjektet DANTEQ har det blitt bygget ny kompetanse og utviklet metoder for å optimalisere håndtering av fisk ombord med hensyn til råstoffkvalitet og energieffektivitet. Arbeidet i DANTEQ har vært delt opp i fire ulike arbeidsområder:
Effekten av korttids levendelagring av fisk før slakting og elektrobedøving.
Kjøle- og frysesystemer ombord og effekt på råstoffkvalitet.
Logging av energiforbruk fra ulike kilder ombord på trålere for datafangst. Målet er å bruke dataene til å utvikle mer energieffektiv drift av fiskefartøy.
Utvikling av matematiske modeller og metoder for simulering av fangstbehandling og fabrikkprosesser ombord.
Prioriteringer:
• Øke kunnskapen om forholdet mellom høsting, avlivning og fiskevelferd, både ut fra et etisk perspektiv og med hensyn til kvalitet og verdiskaping.
• Videreutvikle metoder for å unngå utilsiktet skade og uønsket dødelighet i fiskeriene. • Øke kunnskapen om velferd ved mellomlagring av levende fisk og skalldyr, samt
i fangstbasert akvakultur.
Forskningstoktene
I løpet av forskningsperioden er det gjennomført fire tokt i Barentshavet med forskingstråleren Helmer Hansen, som eies av Universitetet i Tromsø. Toktene ble gjennomført i november, februar og mars og strakk seg over en fireårsperiode.
Forsøkene gikk på uttesting av elektrobedøving og levendelagring i tanker med oksygentilførsel. Fiskens hjerneaktivitet ble målt av en ekspert fra Nederland, mens forskere fra SINTEF hadde ansvaret for teknologien som ble benyttet, og målinger av overlevelse, stressnivå og fiskekjøttets kvalitet.
Fiskens atferd ble studert av forskere fra Nina.
I tillegg gjorde SINTEF logging av energiforbruket under toktene. Målet er å bruke disse dataene til å utvikle mer energieffektiv drift for framtidas trålflåte.
Den er én av veldig mange, torsken som nå ligger der og spreller i et tørrkar på en fiskebåt. Snart havner den på middagsbordet hos deg eller meg. Men først skal den dø.
For kort tid siden svømte den i Norskehavet. Den spiste det den fant på sin vei og var fri som fuglen i sitt liv som fisk. Så havnet den i trålgarnet, og det ble slutt på moroa: Er den blant de heldige blir den ferdig med lidelsene og bløgges – det vil si blodtømmes – raskt. Men trolig må den snappe etter luft i timevis før det hele er over. Å avlive alle tar sin tid for fiskerne. De gjør nemlig jobben manuelt.
Men nå vil forskere at trålfiskeflåten skal lære av laksenæringa. De oppbevarer laksen i tanker med sjøvann og oksygentilførsel og bedøver fisken før slakt.
Mer etikk, takk
– Når en tråler får store laster med fisk, er det i praksis veldig vanskelig å håndtere fisken på en skånsom måte. Fram til nå har bransjen bare akseptert at sånn må det være, forklarer forsker Hanne Digre i SINTEF. Hun har jobbet med fisk og fiskevelferd siden 1998.
Men Digre og kollegene står bak forsøk som viser at det både er gjennomførbart og lønnsomt å gjøre dette på en bedre måte enn i dag. Velferd for fisken er blitt velferd for lommeboka fordi pris og kvalitet henger sammen.
– Dette handler jo i siste instans om å utnytte maten på en bedre måte, slik at minst mulig går til spille. Vi lever i en verden der befolkningstallene øker og det blir knapphet på ressursene. Da må vi håndtere dem bedre, og det betyr å behandle fisken mer skånsomt, så det blir mindre utkast, presiserer forskeren.
SINTEF-forskerne har gjennomført flere forskningstokt med trål i Barentshavet. Der de har gjort forsøk med levendelagring og elektrobedøving, med gode resultater.
Forskerne med litt av dagens fangst. Nå skal kvaliteten på fiskekjøttet under lupen. Prosjektleder Hanne Digre til høyre. (Foto: SINTEF)
Arbeidet har vært en del av prosjektet DANTEQ, som ser på hvordan man kan fiske på en bedre måte – både med tanke på fiskevelferden, kvaliteten på fisken, men også fordi forbrukerne stadig stiller strengere krav til hvordan maten vår blir produsert.
Så…hvordan har den det, torsken?
For hovedpersonen sjøl, fisken, har teknologien store fordeler. En som har forsket på hva som faktisk skjer i bevisstheten til fisken under fangstprosessen, og hvorvidt bedøvelse gir effekt eller ikke, er nederlenderen Hans Van de Vis.
Han er spesialist på fiskevelferd og jobber hos instituttet IMARES/Wageningen og deltok da forskerne gjorde sine forsøk i Barentshavet. Van de Vis målte hjerne- og hjerteaktiviteten til torsk og hyse – både før og etter at den hadde blitt bedøvet med elektrobedøveren.
Resultatene fra målinger av elektrisk aktivitet i hjernen er publisert i en artikkelen i tidsskriftet Fisheries Researchog viser at fisken er ved bevissthet i minst to timer etter at den blir tatt om bord og oppholder seg i de tradisjonelle tørrtankene.
Men hos fisken som ble bedøvet var det ingen respons i hjerneaktiviteten. Forskernes konklusjon er derfor at man bør tilstrebe rask bedøving og deretter avliving, fordi det vil forbedre fiskevelferden i kommersielle fiskebåter.
Mindre stress gir bedre fisk
I tillegg til målingene av hjerne- og hjerteaktiviteten til fisken kartla SINTEF-forskerne stressnivået til fisken ut fra en rekke indikatorer som kan måles i blodet. Målingene ble gjort på fisk som hadde blitt lagret i tanker med vann og oksygen, og med ulike tidsintervall.
Resultatene viste at stressnivået i fisken holdt seg på omtrent samme nivå rett etter fangst og i løpet av lagringen, men med en tendens til å øke noe de første timene.
Annonse
De fant derimot en kvalitetsforskjell på fisken som var lagret i vanntanker med oksygen og de som hadde ligget i tørrtank.
Både studiene som er gjort i dette prosjektet og andre studier viser at fisk som er levende ved bløgging, får hvitere fiskekjøtt, noe konsumentene etterspør. Holdes fisken levende i vannfylte tanker med tilgang på oksygen vil altså forutsetningene for å produsere hvitere fisk være tilstede i større grad enn ved tradisjonell lagring i tørrtank, sier Digre.
Den enes død kan bli den andres skade
Bedøving viste seg å gi fordeler for flere enn fisken: I dag bløgges fisken ofte manuelt. Det er en farlig og tung jobb for fiskeren.
– Om fisken bedøves før bløgginga med en elektrobedøver vil det gi gevinst både for fisken, og for fiskeren. Han eller hun må i dag håndtere sprellende fisk, og det er ikke alltid trygt når man har en skarp kniv inne i bildet, sier Digre. Hun legger til at det faktisk har skjedd dødsulykker i forbindelse med bløgging av fisk på båt.
I denne videoen ser du SINTEF-forsker Eduardo Grimaldi demonstrere effekten av elektrobedøver ombord på tråleren Jan Mayen:
Bedøvelse bidrar altså til å gjøre jobben enklere og mer effektiv. Dette gir også bedre produktkvalitet fordi fisken kan bløgges før blodet begynner å koagulere. Og det er enkel teknologi å ta i bruk:
– Vi mener at prosjektet har gitt oss gode resultater og viktig ny kunnskap. Elektrobedøveren er enkel å montere og kan plasseres over transportbåndet ombord i en tråler, er verken dyrt eller vanskelig, og gir stor effekt for både arbeidsmiljø, produktkvalitet og dyrevelferd. Vi så at dette fungerer svært godt på torsk og hyse, men at den ga oss noen utfordringer på sei, avslutter Hanne Digre.
