Byer forbruker mest energi og står for store utslipp av drivhusgasser. Hvis byene klarer å redusere sine utslipp, vil det utgjøre en stor forskjell.

Derfor har den norske staten og de 13 største byene i Norge startet samarbeidsprosjektet “Framtidens byer” som går på å redusere klimagassutslipp, og de norske bykommunene har lagt ut nye boligområder der det planlegges fortettet bebyggelse og grønne, bilfrie områder.

– Også internasjonalt bygges det såkalte “CO2-nøytrale boligområder”, men flere steder viser det seg at beboerne over tid ikke greier å leve opp til målsettingen om å justere livsstilen sin, forteller seniorforsker Erica Löfström på Sintef Byggforsk.

I Trondheim har forskere ved NTNU og Sintef derfor startet et prosjekt der de ser på hvordan man skal støtte opp under beboere som har en intensjon om å leve mer riktig miljømessig.

Fokusgrupper

Forskerne har brukt tid på å identifisere folk som kunne tenke seg å bo på Brøset - som er navnet på det aktuelle boområdet i Trondheim.

På det første orienteringsmøtet møtte det opp cirka hundre personer i alderen 24-84 år, og herfra ble det plukket ut personer som var reelt interesserte i å flytte til det nye området, personer som ivret for en CO2-nøytral livsstil og naboer til bydelen.

For å få med ungdom har Löfström i tillegg intervjuet flere grupper fra videregående skole og grupper med spesifikt “grønne personer” som er interesserte i blant annet dyrking og matproduksjon.

Til sammen har 64 personer deltatt i flere runder med kvalitative fokusgruppeintervjuer.

Erica Löfström forteller at tidligere undersøkelser har vist at om folk er involvert i utviklingen av boligområdet, er det mer sannsynlig at de er motiverte for å justere livsstil.

Å gjennomføre fokusgruppeintervjuene har derfor vært med på både å involvere beboerne i prosjektet, og gitt forskerne innsikt i hvordan man kan gi disse personene støtte.

Få følelsen av fordeler

– Det er viktig at folk ikke får følelsen av å skulle ofre noe ved å bo i en miljøvennlig bydel - men heller føle at man kan oppnå fordeler, sier Löfström.

– I et bilfritt område vil man for eksempel få sikkerhet, trygghet og trivsel med på kjøpet. Det vil også bli mer plass til sykkelstier og parker. Dette gjør boligområdet vakrere, sunnere – og vil også ta av for noe av regnvannet vi må vente oss framover.

Eldre personer vil også kunne få fordeler med å bo i et mer tettbygget område der servicefunksjoner som postkontor og matbutikk er nær. Og for studenter og ungdom kan det være positivt å bo i et mer folkerikt område uten bil i studietiden.

Få tak i entusiastene!

Forskningsmaterialet viser også at det er viktig å ha folk som går i bresjen- entusiastiske beboere som ønsker å vise at det er mulig å leve et liv med lavutslipp.

De antas å ville kunne inspirere øvrige beboere i området. Om andre resirkulerer, gjør også du det. Og innarbeidete vaner kan etter hvert bli det naturlige valget.

I intervjuene har det kommet fram at unge voksne er opptatte av teknologibaserte løsninger, og av å skape noe nytt og moderne – som nye måter å produsere mat på og muligheten til web-baserte fora.

Behovet for hjelp til å få til og opprettholde en CO2-nøytral livsstil, blir vektlagt av alle gruppene som er intervjuet, og noen mener at dette kanskje vil kreve tekniske metoder for overvåking slik at man kan greie å samle resultater fra hele boligområdet og fra enkelthusholdninger.

Identitet og visualisering

En mulig strategi for at det skal bli attraktivt å gjøre endringer i livsstilen, er å synliggjøre resultatene av tiltak. En slik visualisering og feedback gir stolthet, ifølge Löfström.

– Det er behov for å holde opp både seg selv og andre at bydelen er unik – gjennom ulike identitetsmarkører. For beboerne er det også viktig å visualisere økologiske sammenhenger og kretsløp i området.

– Om bydelen har som mål å resirkulere mest mulig søppel, må det synliggjøres hvordan det går på et eller annet vis så det blir tydelig for beboerne: Nå er vi blitt SÅ mye bedre. Nå har vi gjenvunnet 80 prosent i stedet for 30 prosent tidligere osv.

Medvirkningsprosjektet er også praktisk innrettet. Det er laget en eksperimenthage på Brøset der folk får prøve ut å dele en hage sammen.

Prosjektet er et forsøk på hvordan bærekraftige fellesareal kan utvikles i framtiden. Over hundre personer har vært involvert og medvirket i prosessen med å utforme og skape forsøkshagen.

Til folk som er nysgjerrige, men ikke har lyst til å bidra, er det laget utstillingsmaterialer i et informasjons-skur bygd med kortreiste og gjenbrukte materialer. 

I dag er det cirka 15 medlemmer som dyrker grønnsaker på området.

– Det er i hovedsak naboer, folk fra Midtbyen og personer som er interessert i bærekraftig produksjon som deltar, sier arkitekt Eli Hatleskog.

Hun bruker studien som case i sin doktorgrad rundt “Research by design og medvirkningsprosesser.”

Mindre boareal

Et sentralt element i de framtidige bydelene er fortetting. Fokusgruppene i Trondheim har diskutert ideer for hvordan man skal kompensere for mindre boareal per husstand, og luftet tanken om deling av fellesarealer som kjøkken eller vaskerom.

En slik deling vil både støtte en CO2-nøytral livsstil og legge til rette for sosiale og matrelaterte aktiviteter.

En annen ting som diskuteres er utlånssentraler; man trenger for eksempel ikke en gressklipper per bolig, men kan ha felles sentraler for utlån av verktøy, kjøkkenmaskiner eller sykler.

– Trondheim kommune har vært interessert i løsninger rundt fortetting, sier Erica Löfström.

Hun forteller at i samtalene med folk og deling av fellesarealer, kom det fram at mange var villige til å dele, men at de ønsker seg en egen kjøkkenkrok i tillegg så de hadde et valg. Noen ville spise alene, andre ville lage mat sammen med andre.

Underliggende følelser

Å gi avkall på bil er vanskelig for folk flest, og forskerne har forsøkt å se på hva det er man har av opplevelser og underliggende ting knyttet til egen bil.

– Det viser seg at det ofte ikke er transporten i seg selv som er utslagsgivende. For mange handler bilturen til jobben om å ha en rolig stund før arbeidsdagen starter. For andre er bilen nøye knyttet til identitet/status.

– Vi ser det samme når folk går til innkjøp av bil eller tekniske apparater, sier Löfström.

– Det er ikke bare økonomiske og tekniske forhold som spiller inn. For noen er soltak det viktigste i et bilkjøp. Andre prioriterer farge - det viktig at mobilen skal være rød!

For mange er miljøaspektet viktig ved forbruk, men problemet er at de gode intensjonene ofte ikke er der når beslutningen blir tatt ved beslutningen. Som konsumenter trenger vi støtte for å få til å leve mer riktig miljømessig. Denne støtte må finnes på plass i framtidens boligområder.

Det er ikke “alle andre”

CO2-nøytrale boligområder bygges nå i mange land over hele verden, men forskerne mener at Norge likevel står i en særstilling siden nasjonen har økonomi til å gjøre store satsinger ala “Framtidens byer”.

– Det er egentlig åpenbart at rike nordmenn har et ansvar for å gå i forkant av å velge kvalitet og miljø fremfor pris ved eksempelvis matinnkjøp og av endring av livsstil.

– Når vi spør, er det også mange som er opptatt av miljø, har intensjoner og sier “ja, klart at vi må gjøre endringer!”

– Men når jeg spør for eksempel ungdommer hvem “vi” er, viser det seg at det egentlig først og fremst er “noen andre” som forventes å gå i forkant. Spørsmålet gjør at ungdommene begynner å diskutere, og det er tydelig at de samtidig innser at dette ikke holder, sier Löfström.

– Det er ikke noen andre som skal gå i forkant, det er vi!