Familien Borch i Moss er en av få husstander som har installert solfangere. De kan dusje i vann varmet opp av sola etter at de har spilt fotball. (Foto: Enova)

Den typiske solfangeren er idealist med teknisk kompetanse

Den typiske eier av et solvarmeanlegg i Norge er en ressurssterk mann på 50–60 år. Han er interessert i energiløsninger, har gjerne teknisk kompetanse, og ønsker å spare både miljø og penger.

Solfangerentusiaster viser seg å gjøre grundig forarbeid. Dette kommer fram i en rapport fra Sintef Byggforsk.

Forskerne har studert sju solfangeranlegg – alle drevet av privatpersoner med eneboliger – i tillegg til et borettslag med solvarmeanlegg.

De sju deltakerne hadde vurdert solvarme opp mot andre kilder til oppvarming. I tillegg innhentet de pristilbud fra flere leverandører. Flere sa at de valgte solvarme for å være selvforsynt med energi, eller fordi energien oppfattes som naturlig.

– De er stolte av anleggene sine, og synes det er kult med solenergi, forteller Åshild Lappegard Hauge ved Sintef.

– Mange av dem har også god erfaring med solvarme. Én har en miljøentusiast som far som var pioner på området. Andre har reist i utlandet og blitt kjent med folk som hadde slike anlegg og som har delt av sine erfaringer.

Forskerne har i tillegg til intervjuer, vært på befaringer og innhentet tekniske data fra anleggene.

Dårlig utstyr og kompetanse

De fleste av informantene jobbet i tekniske yrker, gjerne med energiløsninger – og fikk gode råd fra kolleger når de gikk til verks.

– En dyrekjøpt erfaring var at de fleste måtte sette sammen anleggene sine av deler fra ulike leverandører, og anleggene ble dermed mer eller mindre selvbygd. Noen opplevde feilleveranser og defekter som ga merarbeid, forteller Hauge.

Enkelte valgte deler og anlegg produsert i Norge for dermed lettere kunne få service på anlegget, men dette viste seg ikke å holde stikk. Det var også et problem for mange at rørleggere mangler kompetanse for å installere anlegg som dette.

Det var både vanskelig å finne en rørlegger som tok på seg jobben, og det oppsto større eller mindre feil i etterkant.

– At eieren selv hadde gode kunnskaper, var helt avgjørende for resultatet, sier Hauge.

Mer energi enn forventet

De fleste anleggene hadde høyere virkningsgrad enn forventet, og noen produserte også mer energi enn forventet. Noen anlegg produserte til og med mye mer energi enn planlagt.

På spørsmål om de ville ha gjort noe annerledes, svarer noen at sensor med lynavleder er lurt å skaffe seg med en gang.

– En informant ville også ha installert mer detaljert måleutstyr helt fra starten. Ellers ble det nevnt at det var unødvendig med vakuumanlegg i norsk klima siden det legger seg snø som ikke smelter på vakuumfangere – og at dette blokkerer for sollys, forteller Hauge.

Hvordan få flere solvarmeanlegg i gang?

Hensikten med rapporten var å øke kunnskapen om solvarmeanlegg i Norge. Forskerne ville finne ut hvem som anskaffet anleggene, bakgrunnen for beslutningen og erfaringene de satt igjen med.

Dette resulterte i flere forslag til hva som kunne føre til større og raskere utbredelse av solvarmeanlegg her i Norge.

– De nevnte økonomisk støtte fra Enova, at prisene på anlegg må ned, og at det må utvikles ferdigpakker, sier Hauge. 

– Dessuten trenger håndverkere å få opp interessen for anleggene gjennom kurs og opplæring, og det må satses på estetikk for å få til et godt image for solfangere.

Referanse:

Hauge m.fl: 10 Suksessfaktorer for økt bruk av solvarme, SINTEF Notat 10 2014.

Powered by Labrador CMS