For første gang undersøker forskere hvilken rolle kiling har i en seksuell kontekst.
(Foto: Shutterstock / NTB)
Forskere har sett nærmere på voksne som liker å bli kilt når de har sex
Har det å like seksuell kiling noe med barndommen å gjøre?
Det handler verken om kiling som får barn til å
le høyt i ekstase, gjør voksne både irriterte og sinte eller som får deg til å
røpe viktige statshemmeligheter.
Det handler om kiling i sex.
Det er nemlig noen som liker å bli kilt, kile eller se på
at andre blir kilt – i senga.
Nå vet forskere mer om hvordan denne kilingen faktisk foregår.
De har spurt 700 personer med såkalt kilefetisj om hvordan de bruker kiling i
sex.
Rekrutterte fra X
Studien er en del at et større forskningsprosjekt ved det tyske
universitetet Johannes Gutenberg-Universität Mainz som handler om
nevrovitenskapen bak positive opplevelser og latter.
Forskerne har ikke sett på hvor mange som faktisk har kilefetisj. Da måtte de ha spurt et representativt utvalg i befolkningen. Det de imidlertid har sett på, er hvordan kilefetisjen utarter seg.
For å få tak i folk til prosjektet, brukte forskerne
medieplattformen X. Der fikk de tak i fem aktive brukere som var åpne om egne
seksuelle lyster og som hadde mange følgere.
Disse fem, som til sammen hadde en tilhengerskare på nesten 30.000 følgere, delte
en lenke til undersøkelsen på vegne av forskerne.
I løpet av de 108 dagene lenken var åpen, samlet
forskerne 719 anonyme svar på spørsmålene om kilepreferanser og seksualitet.
Får orgasme utelukkende fra kiling
– Tidligere studier på kiling har hovedsakelig handlet om de
fysiske reaksjonene og de lekne aspektene ved kiling, sier Shimpei Ishiyama,
forsker ved det tyske universitetet Johannes Gutenberg-Universität Mainz i en pressemelding.
– I vår studie undersøker vi for første gang hvilken rolle
kiling har i en seksuell kontekst.
Det viste seg at nesten halvparten av deltakerne fint kunne
oppnå seksuell tilfredsstillelse uten å kile. Men en fjerdedel sa at de bare
fikk orgasmer gjennom kiling – og bare det.
Forskerne fant også ut at kilerne hadde ulike roller. Noen
likte å bli kilt, mens andre ble opphisset av å være den som kiler. De som
likte å bli kilt, tok gjerne på seg en underkastelsesrolle, mens de som kilte, ble
opphisset av den fysiske reaksjonen den andre fikk.
Andre igjen likte ganske enkelt å se på at folk kilte
hverandre på avstand.
To typer kiling
Forskerne fant ut at kilerne brukte ulike metoder og at kilingen hadde forskjellig intensitet.
Visste du at det finnes to forskjellig typer kiling, for
eksempel?
Den ene heter gargalesis. Det er en kraftig og energisk
kiling som gir sterke reaksjoner hos den som blir kilt.
Den andre heter knismesis og er en mildere form som kiling.
Den kjennetegnes med forsiktige stryk mot huden.
Det viste seg at knismesis ble foretrukket på steder som
ørene, halsen og ryggen, mens gargalesis var mest brukt på overkropp og under
armene.
Hvorfor forske på kiling?
Annet enn å tilfredsstille både nysgjerrighet og fasinasjon
for fenomenet, hvorfor skal man egentlig forske på folks seksuelle preferanse?
– Forskning på uvanlige sider ved vår seksualitet, forteller
oss om mangfold og variasjon, sier Leif Edward Ottesen
Kennair.
Han er professor i psykologi ved NTNU og positiv til den nye
studien. Han mener studien er både god, stor og viktig. Og ikke minst, lærerik.
– Forskerne har klart å rekruttere mange med
seksuell tenning på å kile eller å bli kilt og beskrevet en rekke viktige sider
ved dette. Det er stort og spennende utvalg, sier Kennair.
Har det med tegnefilmer å gjøre?
Forskerne bak den nye studien stilte også deltakerne spørsmål om barndom.
Mange fortalte om tidlige erfaringer med kiling.
Forskerne mener derfor svarene tyder på at erfaringene med kiling i barndommen har
betydning for seksuelle preferanser senere i livet. Mange deltakere rapporterte
nemlig at det å se scener med kiling i spesifikke tegnefilmer og tegneserier utløste en
interesse for kiling og bidro til utviklingen av fetisjismen.
Forskerne mener dette understreker den mulige innflytelsen medieforbruk har på barn og hvordan den påvirker preferanser og
ønsker som voksne.
Kennair mener forskerne ikke har belegg for å si noe om dette, i hvert fall ikke basert på studien. Selv om mange av deltakerne forteller om erfaringer i barndommen, betyr ikke det at erfaringene fører til fetisjen.
Skyldes sannsynligvis genetikk og tilfeldigheter
– Jeg vil kalle dette retrospektiv hukommelses-bias. De som
liker kiling i sex, husker scener med kiling og har flere tilgjengelige minner
om kiling, sier han.
Rent forskningsmessig har altså forskerne ingen holdepunkt
for å hevde at det er tegnefilmer, eller minner om dem, som er årsaken.
– Vi vet svært lite om hvorfor enkelte utvikler spesifikke
tenningsmønstre, sier Kennair.
For å finne ut av dette, måtte deltakerne bli fulgt over lang
tid og forskerne måtte ha stilt andre spørsmål.
– Sannsynligvis vil man finne en viss effekt av genetikk, og
deretter en stor effekt av tilfeldige faktorer – og nesten ingen effekt av at
alle som ser at noen blir kilt eller selv bli kilt som barn, utvikler
kilefetisj. Nesten absolutt alle blir jo kilt i barndommen, sier Kennair.
Referanse:
S. Dagher
og S. Ishiyama: Tickle Fetishism: Pleasure Beyond Playfulness. Frontiers in
Psychology, April 2024.