– Funksjonshemmede blir ofte sett på som veldig annerledes når det gjelder seksualitet viser både andres og våre studier. Mange tror de ikke kan prestere seksuelt, selv om de naturligvis er seksuelle vesener som alle andre, sier forskningsleder i Sintef Stine Hellum Braathen.

Hun mener ingenting tyder på at den gjengse oppfatningen folk flest har om funksjonshemmedes kjærlighetsliv er riktig. Alle har naturlig nok ulik seksualitet som tilpasses sin kontekst, men funksjonshemmede er i aller høyeste grad seksuelle vesener, mener hun.

– De har samme ønsker, drømmer og behov for sex, romantiske forhold, å kunne få barn og å leve i familie som alle andre, sier Braathen.

Gjenkjennbart problem

Sammen med en gruppe forskere fra England og Sør-Afrika har hun deltatt i prosjektet Disability and Sexuality i Sør-Afrika. Forskerne har som mål å lære mer om temaet og nå ut med informasjon til så vel funksjonshemmede som myndigheter og folk flest.

I tillegg til flere studier er de laget en webside og en dokumentarfilm med informasjon.

– Den 20 minutter lange filmen er vist i både Norge og Sør-Afrika, og det interessante er hvor gjenkjennbart dette er i de ulike kontekstene. Det afrikanerne forteller om i filmen stemmer overens med det nordmenn med funksjonshemming opplever, sier Braathen.

– Når det kommer til seksualitet er vi mennesker ganske like.

Les også denne saken fra NOVA:

Voldsutsatte funksjons-hemmede får lite hjelp

Grunnleggende skepsis

Det er åpenbare kulturelle forskjeller mellom Afrika og Norge, men det grunnleggende er det samme: skepsisen til mennesker som er litt annerledes enn gjennomsnittet.

Funksjonshemmede i Norge møter ofte de samme fordommene. Nestleder i Norges Handikapforbunds Ungdom Marianne Knudsen deler sine erfaringer i denne kronikken på NRK.

– Kan en som sitter i rullestol ha sex, kan hun få barn, kan de oppdra barn? Dette bidrar til at det er vanskelig for denne gruppen å finne seg selv og hindrer mange å være en del av fellesskapet på den romantisk og seksuelle biten, sier Sintef-forskeren.

Ses på som mindre seksuelle vesener

I forbindelse med prosjektet gjorde forskerne også en nettbasert undersøkelse med informanter uten funksjonshemming.

Stilt overfor ulike scenarier, som hvordan hadde du reagert om du hadde fått tilnærmelser fra en kvinne som sitter i rullestol på en bar, kom det veldig tydelig frem at holdningen fra ikke-funksjonshemmede er at mennesker med funksjonshemminger er annerledes, har mindre seksuelle følelser, behov for seksuelle helsetjenester og seksualundervisning.

– Det er naturligvis vanskelig å måle holdninger, men vi fikk bekreftet at de som ikke er funksjonshemmede, ser på funksjonshemmede som mindre seksuelle vesener, sier forskningslederen.

– Forskning viser at funksjonshemmede ikke bare ekskluderes fra romantiske forhold, de får ofte heller ikke delta i seksualundervisning på skolen i en del land eller programmer som går på seksuell helse relatert til HIV/AIDS og seksuelle sykdommer. Kvinner ekskluderes dessuten når de forsøker å bli gravide eller er blitt gravide.

Også responsen fra helsevesenet er nemlig av typen «hvordan skal du kunne føde eller være forelder til et barn» til tross for at de fleste kan få barn, føde barn og oppdra barn.

Les også denne saken fra OsloMet:

Omsorg for funksjonshemmede barn går mest utover mors yrkesliv

Mister samhørighet og nærhet

– I intervjuer med kvinner blir det fort snakk om romantikk og relasjon mens menn er mest opptatt av praktisk evne til å gjennomføre sex, hvordan de kan tilfredsstille kvinner eller hva slags hjelpemidler de trenger, forteller Braathen.

Men universelt for begge kjønn er at behovet for samhørighet, nærhet og tilhørighet er sterkere enn ønsket om å ha sex.

– Ingenting tilsier at man ikke kan få disse tingene selv om man sitter i rullestol, er blind, døv eller har en psykisk utviklingshemning, sier Braathen.

Formålet til websiden og filmen er kunnskapsbygging som er lett tilgjengelig, og som folk kjenner seg igjen i.

– Hvis man tenker at en gruppe mennesker har feil og mangler, blir de ekskludert. Det bildet er det viktig å snu. Vi må gjøre det vi kan for at alle skal bli sett på som deltakende mennesker. For å oppnå det må vi forstå hva som ligger til grunn slik at det kan settes inn tiltak, sier Braathen, som mener forskning som dette er viktig kunnskapsgrunnlag for politikk og tjenesteutforming.