Voldsutsatte funksjonshemmede får lite hjelp

Personer med nedsatt funksjonsevne som utsettes for vold, opplever å ikke få den hjelpen de trenger. Det skorter på informasjon og tilrettelegging i kommunene, viser en ny rapport.

Publisert
Funksjonshemmede rapporterer at volden har medført både psykiske og fysiske skader. (Foto: Colourbox)
Funksjonshemmede rapporterer at volden har medført både psykiske og fysiske skader. (Foto: Colourbox)

Om studien

Det overordnede tema for studien har vært: Hvordan fungerer tjenestetilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne som utsettes for vold fra noen de har en nær relasjon til eller er avhengig av?

For å undersøke dette har forskerne benyttet et bredt datamateriale bestående av intervjuer med ansatte på krisesenter, intervjuer med ansatte i kommuner og andre som yter tjenester til volds- og overgrepsutsatte, surveydata fra krisesentre og kommuner, intervjuer med voldsutsatte og nærpersoner og analyser av krisesenterstatistikken.

Undersøkelsen er gjennomført av NOVA på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoraetet (Bufdir).

Tilbudet til volds- og overgrepsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne har store mangler, og veldig lite har bedret seg i løpet av de siste ti årene.

Det kommer fram i en ny rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Målet med studien har vært å vurdere tjenestetilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne som er utsatt for vold i nære relasjoner.

- Med tanke på den revolusjonen som har skjedd innen informasjonsteknologi, hadde vi ventet å finne at informasjon til voldsutsatte var tilpasset ulike funksjonsnedsettelser, sier Tonje Gundersen ved NOVA.

- Det vi ser, er imidlertid at tilbudet er svært mangelfullt eller ikke-eksisterende.

Eksempler på tjenestetilbud er universell utforming av offentlige bygg og informasjon, opplæring av ansatte og rutiner for samarbeid.

Sårbar gruppe

- Internasjonal forskning viser at personer med funksjonsnedsettelser  er mer sårbare for å bli utsatt for vold og overgrep, noe som blant annet har sammenheng med at de ofte er avhengige av andres hjelp, sier Gundersen.

Hun påpeker at det er viktig at informasjon og tjenestetilbud er lett tilgjengelig for alle personer i samfunnet som er utsatt for vold.

- Og slik er det ikke for personer med nedsatt funksjonsevne i dag, sier forskeren.

- Hvis du ikke kan få med deg informasjonen på nettsiden fordi den ikke er tilrettelagt for blinde, eller hvis du ikke kan bruke rullestolen din inne på krisesenteret på grunn av huset ikke er tilrettelagt, får du ikke et godt nok tilbud, og i verste fall kan dette hindre personer i å ta kontakt når de trenger hjelp.

Venter lenger før de ber om hjelp

Data fra krisesentrene viser at om lag 6-7 prosent av brukerne har funksjonsnedsettelser.

Ifølge forskerne rapporterer de med funksjonsnedsettelser langt oftere å ha vært i et voldelig forhold som har pågått i fem år eller lenger, de er eldre sammenliknet med andre brukere, og de rapporterer oftere om at volden har medført både psykiske og fysiske skader.

- Dette kan tyde på at de venter lenger enn andre før de oppsøker hjelp, sier Gundersen.

Tonje Gundersen. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)
Tonje Gundersen. (Foto: Halvard Dyb, NOVA)

I likhet med andre brukere oppgir majoriteten at det er nåværende eller tidligere ektefelle som utøver volden, men noen flere personer med funksjonsnedsettelser oppgir at sønn/datter er utøver av vold.

Krisesentrene ikke universelt utformet

Det har vært en økning i antallet krisesentre som er tilrettelagt for personer med fysisk funksjonsnedsettelser.

Mens 18 av 50 oppga at de var tilrettelagt i 2007, oppga 32 av 47 sentre at de var det i 2013. Av disse 32 er det imidlertid kun 7 som kan sies å være universelt utformet.

Personer med funksjonsnedsettelser bruker sentrene likevel, men brukerne er relativt få. Informasjonen om sentrene er stort sett ikke gitt via universelt utformede ikt-løsninger på nett, og det gis heller ikke informasjon om senterets fysiske utforming.

- Det kan også være vanskelig for personer med fysisk funksjonsnedsettelse som trenger assistanse, å få dette på krisesenteret, forteller Gundersen.

- Sentrene er et lavterskeltilbud der brukerne er forventet å være selvhjulpne med matlaging, innkjøp og renhold. Selv om mange ansatte strekker seg langt for å hjelpe, kan det være vanskelig når det er fullt på senteret, og det er også avhengig av ledelse og organisering av senteret.

Anbefalinger

- Det er svært viktig at det skjer forbedringer i tjenestetilbudet, mener Gundersen. Rapporten kommer med flere anbefalinger.

  • For det første må kommunene ivareta sitt ansvar for å påse at deres krisesentertilbud er universelt utformet, at tilbudet er innholdsmessig og faglig forsvarlig, og at det gis informasjon som er tilgjengelig for alle. Det må også etableres bedre samarbeidsrutiner for å ivareta et helhetlig tjenestetilbud der flere etater deltar.
  • Tjenesteutøvere i kommunene, enten de jobber i hjemmetjenesten, på institusjon eller i bo-fellesskap, må få opplæring og veiledning i etiske retningslinjer for eget arbeid, om hva de skal være oppmerksomme på for å oppdage vold og overgrep, og hvordan de skal forholde seg hvis vold og overgrep oppdages.
  • Krisentrene har bred kompetanse om vold og erfaring også om personer med funksjonsnedsettelser. Sentrene kan i større grad brukes i informasjons-  og opplæringsarbeidet med å heve kommunale ansattes kompetanse på vold og overgrep mot sårbare grupper.
  • Personer med funksjonsnedsettelser som har vært utsatt for vold bør også invorlveres i arbeidet.

Referanse:

Tonje Gundersen, Christian Madsen og Aina Winsvold: Tjenestetilbudet til voldsutsatte personer med nedsatt funksjonsevne. NOVA Rapport 6/14.