Sex er ikke bare et trivelig tidsfordriv og en fin måte å formere seg på, det er også en måte å få fortgang i evolusjonen - den prosessen som gjør at dyr og planter tilpasser seg sine omgivelser, ofte mens de konkurrerer med hverandre.

Etter lange tidsrom kan evolusjonen frambringe nye arter, tilpasset omgivelsene de lever i og kampen for tilværelsen.

Den vanlige tanken blant biologer er at seksuell forplantning er viktig for denne prosessen. Holdningen har vært at livsformer som ikke har sex, kan ha en større sjanse for å dø ut, og i hvert fall ikke utvikler seg like raskt og mye.

Men nå kan dette synet utfordres av en gruppe organismer som ikke har hatt sex på 40 millioner år.

Ørsmå vannskapninger

Hjuldyr, rekken rotifera, er ørsmå dyr som lever i dammer og vassfar, i bløt jord eller på mose. Rotifera deles i seks klasser, hvorav en kalles bdelloide hjuldyr. Disse finnes nesten overalt hvor det er vått, men er kjent for sin evne til å overleve ekstrem tørke gjennom en prosess kalt cryptobiose. Dyret stenger da nærmest ned hele butikken og går inn i en tilstand nesten uten kroppsfunksjoner.

Hjuldyr formerer seg gjennom å legge egg. Hos de bdelloide er det i hvert egg et avkom som er en nøyaktig klon av moren. Arten er enkjønnet, så det finnes ingen far som kan bli snurt over å bli forbigått på denne måten.

En gruppe britiske forskere har studert fossile spor av bdelloide hjuldyr, og tyder sine funn i retning av at disse dyrene har klart seg uten sex i så mye som 40 millioner år. Men likevel har de utviklet mange nye arter, påpeker forskerne.

Tilpasningsdyktige

Dyrene har vist en høy grad av tilpasning. Ikke bare har nye arter utviklet seg når de er blitt isolert fra hverandre geografisk, men de har også dannet nye arter lokalt, som respons på mindre miljøforskjeller.

Artsdannelse ved geografisk adskillelse er lett å forklare også for ukjønnete vesener. Evolusjonen skyldes da bare de mutasjoner som alltid vil oppstå, og den etterpåfølgende seleksjonen som miljøet utsetter dyrene for.

Også lokal artsdannelse for ukjønnete organismer er lett å forrestille seg

Poenget er imidlertid hastigheten og hyppigheten på artsdannelsen. Ved kjønnet formering blir genene blandet mer, og det oppstår større variasjon som det naturlige utvalg kan virke på. Artsdannelsen bør følgelig skje både fortere og oftere.

Forskerne synes å mene at de kjønnsløse bdelloide hjuldyrene har vist en overraskende evolusjonær iver.

I hvilken grad dette er virkelig overraskende, får bli en diskusjon mellom biologer. Det springene spørsmål er, hvor mange nye arter man bør forvente per tidsenhet - og det er her de bdelloide skiller seg ut, får vi tro.

Arbeidet er publisert i Public Library of Science.

Forskjellige arter

- Vi fant bevis på at forskjellige populasjoner av disse skapningene har utviklet seg til forskjellige arter. Ikke bare fordi de har blitt isolerte på forskjellige steder, men på grunn av det forskjellige seleksjonspresset i de forskjellige omgivelsene, sier Tim Barraclough fra biologiinstituttet ved Imperial College i London.

- Et bemerkelsesverdig eksempel er to arter som lever nær hverandre på kroppen av samme dyr, en vannlus. Den ene arten lever på bena, den andre på brystet, og de har utviklet forskjellig kroppsstørrelse og kjeveform for å bedre passe inn i de to økologiske nisjene, sier Barraclough.