Studier av Y-kromosomet som arves fra far til sønn, og mitokondriene som begge kjønn kun arver fra mor, har avslørt overraskende ulikheter i utviklingen av arvestoffet hos menn og kvinner.

Umulig forklaring

En mulig forklaring på disse ulikehetene kunnet ha vært at antallet kvinner økte radikalt for cirka 100 000 år siden (omtrent på den tiden våre fjerne forfedre vandret ut av Afrika), mens antallet menn økte voldsomt så sent som for 12 000 - 18 000 år siden.

Denne forklaringen er imidlertid umulig. Den prosentvise fordeling menn og kvinner er alltid omtrent 50/50.

Nå legger italienske genetikere fram en alternativ hypotese, skriver New Scientist Ulikheten kan forklares, hvis vi går ut fra at polygami, ikke monogami, var regelen inntil for cirka 10 000 år siden.

Dominerende menn og harem

I så fall vil det vi ser i dag, reflektere at nesten alle fortidens kvinner har bidratt til vår genpool, mens bare noen relativt få menn har hatt det privilegium å kunne få barn. Dette må i så fall ha vært dominerende menn som har dannet harem, mens deres brødre må ha vansmektet gjennom livet, uten ekte kjærleik?

Haremsdannelse er ikke den eneste forklaringen - og hypotesen møter motstand. Den kjente italiensk-amerikanske humangenetikeren Luigi Luca Cavalli-Sforza sier til New Scientist at hypotesen er rimelig.

Cavalli-Sforza foreslo selv for få år siden en annen forklaring på problemet, nemlig at menn i større grad enn kvinner har vært stedbundne. Dermed har kvinners gener blitt bedre spredt enn menns.

Guttene arver, jentene flytter

Dette er forenelig med et samfunn der guttene arver sine foreldre, mens jenter giftes ut av bygda. Men hvordan det kan forklare situasjonen i en mindre stedbunden tid, som før jordbruket oppsto, er mer uklart.

Genetikeren Steve Jones støtter seg likevel til denne hypotesen i sin siste bok “Y”, med undertittelen The Descent of Men, men sier at det ikke er noe i veien for at begge forklaringene kan gjelde. Menn kan ha vært mer stedbundne, og samtidig vært polygame.

Men som Cavalli-Sforza peker Jones på at polygami synes å være mindre vanlig i primitive jeger- sankersamfunn enn i mer stedbundne jordbrukssamfunn av den typen som oppsto for 10 - 20 000 år siden.

Kritiske forskere

Andre forskere er langt mer kritiske, og sier den italienske undersøkelsen er full av feil, blant annet fordi forskerne ikke har tatt sjeldne mutasjoner med i regnestykket.

Studien er publisert i Journal of Molecular Evolution.