Løs på tråden

Hunnkatter kan være svært så løse på tråden.

Hunnkattens eggløsning kommer som en følge av paring. Det betyr at hun kan få et kull hvor ungene har både to og tre forskjellige fedre.

Når hunnkatten parer seg på nytt, kanskje noen timer etter første paring, skjer det en ny eggløsning.

– Hannkattens edle deler er nemlig utstyrt med pigger som har til oppgave å stimulere skjedeveggen, og dermed stimulere eggløsningen, forklarer professor Bjarne Braastad ved NMBU, som har skrevet flere bøker om katter.

Den verste formen for sex

Kattenes reproduksjon er ingenting sammenlignet med fenomenet traumatisk inseminasjon. Det er en form for paring hos enkelte arter av virvelløse dyr.

Veggedyr, disse skadedyrene som er mest kjent fra hotellrom i storbyene, reproduserer seg utelukkende ved traumatisk inseminasjon.

• Les mer: Flere veggedyr i Norge

Denne groteske paringen går ut på at hannen skjærer opp hunnens underliv med penis og injiserer spermen gjennom såret i bukhulen. Spermen sprer seg gjennom hunnens blod, når frem til eggstokkene og resulterer i befruktning.

– Denne metoden er skadelig for hunnen. Det skaper et åpent sår som er utsatt for smitte. Injeksjonen av sperm kan også utløse en immunreaksjon hos hunnen, sier forsker John James Debenham ved NMBU.

Traumatisk inseminasjon er ikke begrenset til ulike kjønn eller samme art. Forskerne har også observert homofile varianter av traumatisk inseminasjon og på tvers av arter.

Sneaky f**ckers

– Det finnes dessverre ikke noen godt begrep på norsk. Det nærmeste man kommer er snikere, sier professor i fiskeøkologi ved NMBU, Thrond Haugen.

Fisker legger egg, og det er vanligvis de store, dominante hannene som vinner det evolusjonære kappløpet og får befrukte dem. Men hva gjør en liten og spinkel fisk? Har den ingen sjanse til å få spredd sine gener videre?

– Små, unnselige hanner hos arter som laks og aure har utviklet en snikete strategi for å overkomme denne hindringen, sier Haugen.

– De lurer i ytterkanten av større hanners territorier, og venter på det riktige øyeblikket. Når hunnfisken slipper eggene, styrter de inn og forsøker å befrukte dem. De sniker seg mellom den mange ganger større hannen og hunnen.

Denne strategien kan være farlig. De risikerer å få de store hannene etter seg og det kan i verste fall ende med at snikerne klippes i to av de store hannenes kraftige kjever. For hanner som er for små til å konkurrere om hunnenes gunst kan dette være deres eneste alternativ.

Når farskapsregnskapet gjøres opp til slutt, viser det seg ofte at snikerne bidrar vel så mye som de store hannene.

– Enkelte hanner tar strategien enda et steg videre, og later som at de er hunner for da å kunne bevege seg ubemerket rundt i territoriene, sier Haugen.

Eksploderende utstyr

Trodde du de snikete fiskene hadde det ille? Da har nok hannhonningbiene eller dronene det verre.

– Dronene dør etter sin første suksessfulle paring, sier professor i entomologi ved NMBU, Tone Birkemoe.

Idet de når sitt klimaks, eksploderer ytterste del av penis, og de omkommer. Kjønnsorganene forblir inne i dronningbien. Hvor merkelig dette kanskje høres ut, så er det en god evolusjonær forklaring på dette.

– Den knekte penisen fungerer som en genital plugg, og vil stoppe spermiene fra å renne ut av dronningen, forklarer Birkemoe.

Hannen begår med det det ultimate offer for å forsikre seg om at spermiene hans befrukter noen av eggene hennes.

Hodeløs paring

En kneler er et insekt i slekt med kakerlakker og termitter. Den er kjent for hunnens appetitt og kanskje spesielt hennes sporadiske kannibalisme under paringen.

– En knelerhann nærmer seg hunnen med forsiktighet, sier Birkemoe. Han står nemlig i umiddelbar fare for å bli spist dersom hun skulle finne det for godt. Det skal imidlertid mer enn et avbitt hode til for å stoppe en knelerhann.

– Knelerhannen er faktisk laget for å gjennomføre akten, selv om han mister hodet, sier Birkemoe.

Det er jo en liten bragd i seg selv.

Kjærlighetshagen

Mens bier og knelere har et relativt voldelig kjærlighetsliv, så har den røde fløyelsmidden en mer romantisk tilnærming i sine paringsvaner. Der lager nemlig hannen en liten kjærlighetshage i håp om å kapre hunnens gunst. Hagen består av kvister og plantemateriale, samt en meget personlig ingrediens.

– Hannen dekker hagen sin med små pakker av sperm, og legger en sti av silke for å lede hunnen i riktig retning, forklarer Birkemoe.

Hunnen følger denne silkestien frem til hannens kjærlighetshage. Dersom hun liker den, så vil hun sette seg på spermen og la seg befrukte. Fløyelsmiddens tilværelse er imidlertid ikke bare rosenrød. Dersom en annen hann dukker opp i kjærlighetshagen blir det bråk.

– Hver gang en hann finner en annens hage går han berserk på et ganske så spektakulært vis. Da ramponerer han den og dekker bakken med sine spermiepakker, sier Birkemoe.

Synes du dette hørtes sjarmerende ut? Da bør du ta en titt på denne fantastiske tegneserien om fløyelsmiddens kjærlighetsritualer på theoatmeal.com.

Vakker rosett på havbunnen

Den søte, lille pufferfisken legger også mye arbeid i paringsritualet. Den lager en fantastisk rosett i sanden rundt paringsstedet. Fisken er blant annet å finne i Japan, og oppførselen til den lille fisken ble først dokumentert av en fotograf med navn Yoji Ookata.

– Det er helt utrolig hvordan en liten fisk kan lage et så flott kunstverk i sanden. Dette er kanskje det mest forseggjorte paringsritualet vi kjenner til. Det er vanskelig å forstå hvordan den lille fisken kan skape en så stor konstruksjon i sanden, sier forsker Debenham.

Den lille fisken jobber lenge med å lage mønster på kryss og tvers på sandbunnen. Rosetten fungerer som beskyttelse når paret legger egg i midten.

Se YouTube-videoen av hvordan den flittige lille pufferfisken lager en rosett på havbunnen.

Make love, not war

Det dyret som er nærmest oss mennesker i væremåte, er bonoboapen.

Når det kommer til seksuell aktivitet, har disse apene ingen hemninger. Der har alle sex med hverandre; hanner, hunner og barn.

– Dette er den mest seksuelle arten vi har, sier Debenham, som er spesialist på eksotiske dyr.

Mens andre apearter bruker vold for å få sex, bruker bonoboapen sex for å unngå vold. Det finnes faktisk ikke noen observasjoner på vold mellom bonoboapene. Kanskje er det fordi hunnene er dominerende.

Dersom en hann forsøker seg på å bruke makt og vold mot en hunn, kommer hele jentegjengen etter han. Apene ser heller ikke ut til å bry seg om hverandres sexliv, og det virker ikke som sjalusi eksisterer i flokken.

Les mer om bonoboapen på Psychology Today.

Bigami blant spurvene

Også hos jernspurv parer hunnene seg ofte med to eller flere hanner. I tillegg danner hun sosialt partnerskap med dem, noe som er ganske sjeldent hos fugler.

Man finner partnerskap med to hanner og en hunn, og enkelte ganger firkanter med to av hvert kjønn som deler revir og parer seg med hverandre. Resultatet er at unger i et reir ofte har ulike fedre.

– Det er evolusjonær risikosport å kaste bort ressurser på å fostre opp andre hanners unger, sier professor i adferdsøkologi ved NMBU, Geir Sonerud.

Som respons på denne utroskapen har hannene utviklet sin egen motstrategi: Jernspurver parer seg svært raskt, og kan gjøre det mange ganger om dagen.

Dersom hunnen har paret seg med hann 2, og hann 1 kommer tilbake, skjer det noe uvanlig. Hunnen snur ryggen til hann 1. Han hakker henne bak slik at sæd fra den forrige hannen spruter ut. Etterpå parer de to fuglene seg, slik at hann 1 (sannsynligvis) blir far til ungene.

Hvorfor? Vel, begge hannene tror de er far til ungene, og vil derfor hjelpe hunnen med å fôre opp ungene hennes. Dermed får hun flere etterkommere enn hunner som bare har én partner.

For hannene er det tilsvarende best å ha partnerskap med to hunner, uten å måtte dele dem med en annen hann. Så fremt ikke den andre hannen bare hjelper til, da, uten å ha farskap. Det hender nemlig også.

– Resultatet er et kontinuerlig kappløp mellom hunner og hanner, avslutter Sonerud.

–––––––-

Saken ble oppdatert 10.07.2017 klokken 08:50