Frivillighet har ikke bare en positiv effekt på samfunnet – mennesker som arbeider frivillig er lykkeligere enn andre. Sosiale relasjoner er viktige for lykke.
Zoey er en frivillig organisasjon grunnlagt av Katerina Pejoska (The Utrecht Faculty of Music and Technology). Zoey samler kunstnere fra forskjellige disipliner, nasjonaliteter og bakgrunner.
(Kilde: Global Knowledge 2011, SIU)
– Vi vet at det er en sterk sammenheng mellom lykke og det å arbeide som frivillig, både på samfunnsnivå og på individnivå, sier professor Ruut Veenhoven ved Erasmus University Rotterdam i Nederland.
– I samfunn hvor frivillig arbeid er vanlig, er den gjennomsnittlige borger lykkeligere enn i andre samfunn, selv om han eller hun ikke arbeider som frivillig selv.
Veenhoven leder forskningsdatabasen The World Database of Happiness. Databasen inneholder statistisk materiale og en stor mengde forskningslitteratur om lykke.
Sosial intelligens viktigst
På individnivå er lykke og frivillig arbeid knyttet til hverandre. Spørsmålet er om folk blir lykkeligere av å arbeide som frivillige, eller om lykkelige mennesker er mer tilbøyelige til å bruke tiden sin på andre.
Ifølge Veenhoven er begge påstander sanne.
Frivillig arbeid bidrar til lykke på flere måter. Det gir mer sosial kontakt, men bedrer også sjansen for å bli kjent med andre utover det frivillige nettverket, fordi det forbedrer folks sosiale evner.
Som alle dyr, trenger mennesker mat og husly. Og som andre sosiale dyr, trenger mennesker også kontakt med hverandre.
– Din sosiale intelligens er langt viktigere for personlig lykke enn skoleintelligensen din. Er du sosialt klønete, er det fare for at du kan komme til å tilbringe for mye av livet ditt foran TV-en.
– Frivillige lærer også om demokrati: Å samhandle med andre, bygge egne nettverk og bidra i bredere beslutningsprosesser. Alt dette bidrar til lykke, sier professoren.
Verdensmestere i frivillighet
– Jeg blir lykkelig av å hjelpe andre mennesker, forteller Natalie Kramer (23).
Hun jobber som frivillig i Zoey Foundation for Arts and Culture i Amsterdam, i prosjekter som hjelper ungdommer fra vanskeligstilte nabolag til å uttrykke seg gjennom kunst.
– For meg er det viktig å være aktivt involvert, ikke bare sitte bak en datamaskin. Jeg vil ha direkte kontakt med ungdommene vi hjelper, sier hun.
Nederland er blant landene i verden med høyest antall frivillige arbeidstimer i forhold til innbyggertall. Men hvorfor er nederlenderne så ivrige etter å vie tiden sin til andre?
– I Nederland er det en sterk tradisjon for deltakelse og medbestemmelse. Folk venter ikke på at staten skal løse problemene deres; de ønsker å fikse dem selv. Dette er typisk for egalitære og individualistiske samfunn, sier Veenhoven.
De unge frivillige ved Zoey mener at det er avgjørende for samfunnet at mennesker er aktive for å gjøre en forskjell.
– Zoeys prosjekter er interessante på grunn av de sosiale forpliktelsene. Dette motiverte meg veldig til å delta, sier Lisa Van van Midde (24), som har vært hos Zoey i et år.
Annonse
Mange jobber frivillige i idretten. (Foto: Colourbox)
Bevisste valg viktige for lykke
Konklusjonen til Veenhoven er at individualistiske samfunn er lykkeligere enn kollektivistiske samfunn.
En av fordelene ved individualistiske samfunn er at du har flere valgmuligheter. Disse valgene gjelder omgangskrets, livspartner, jobb og om du vil ha barn. Hvis du er flink til å ta bevisste valg, har du en bedre sjanse til å være lykkelig.
– I kollektivistiske samfunn, som Japan, har familien stor innflytelse på de valgene du tar. Om du er del av et sterkt, dominerende familienettverk, har du også mindre mulighet til å bli medlem av grupper og delta i organisasjoner, og du har også mindre tid til å investere i disse aktivitetene, sier Veenhoven.
– Er folk i individualistiske samfunn mer tilbøyelige til å jobbe frivillig?
– Ja. Hvis du er mindre avhengig av din egen klan, er du friere til å engasjere deg i aktiviteter som virkelig appellerer til deg. Og hvis du bruker din private klan mindre, trenger du andre former for kontakt, konstaterer Veenhoven.
– Din sosiale intelligens er langt viktigere for din personlige lykke enn skoleintelligens, sier professor Ruut Veenhoven. (Foto: Frøy Katrine Myrhol)
Optimistiske og selvsikre
Ifølge samfunnsforskere som Robert D. Putnam og Bo Rothstein, er individer i tillitsfulle samfunn lykkeligere enn andre. Slike samfunn karakteriseres av store frivillige sektorer, som i Nederland.
Noe forskning tyder også på at frivillige er mer tillitsfulle og selvsikre enn andre mennesker.
– Lykke gjør folk mer aktive og sosiale, åpne og tillitsfulle. Mange har forpliktelser til jobb og familie, men de arbeider likevel frivillig fordi de er såpass aktive.
– De tilbringer mindre tid på å gruble over egen elendighet, og er mer optimistiske og kan derfor bruke energien sin mer effektivt, sier professor Ruut Veenhoven.
