Lykkelige er de kanskje ikke, men de fleste kvinnene som reiser til et rikere land for å selge sex, gjør det frivillig, viser forskning. Kvinnene er migranter som drømmer om et bedre liv eller mer velstand.

– Man har et forstokket kvinnesyn hvis man betrakter utenlandske prostituerte som svake stakkarer som ikke har innflytelse på sin egen skjebne, sier antropolog og kjønnsforsker Christian Groes-Green om sexarbeidere fra Afrika, Øst-Europa, Sørøst-Asia og Sør-Amerika.

– Det tyder på at man har en oppfatning av at de som kvinner avfinner seg passivt med de fattige forholdene i hjemlandene, mens menn reiser ut for å forsørge familiene sine.

– Men disse kvinnene er ikke passive. De reiser ut; de velger å gjøre noe. De er aktive og skaffer penger til familiene sine, påpeker han. 

Fattigdom skaper prostitusjon – ikke skumle bakmenn

De økende økonomiske ulikhete i verden er den egentlige årsaken til at kvinner reiser ut og blir sexarbeidere, konkluderer Groes-Green på bakgrunn av sin egen og andres forskning:

– Vår del av verden er så attraktiv for kvinner fra fattige land at noen av dem gjerne selger sex for å være her, forklarer han.

Groes-Green og andre forskere inviterte nylig ledende migrasjonsforskere fra en lang rekke land til konferansen Intimate Migration på Roskilde Universitet i Danmark. Flere av forskerne som deltok, har gjennomført antropologiske og sosiologiske undersøkelser som viser at de aller fleste kvinnene selger sex frivillig.

Kvinnene er vidt forskjellige, men det de har til felles, er at de velger å reise hjemmefra i håp om å kunne skape et bedre liv i Vesten. Ytterst sjelden er det skruppelløse bakmenn som tvinger dem inn i sexbransjen, viser forskernes undersøkelser.

Sexbransjen bidrar til velstand

De fleste er fullstendig klar over at når de reiser hjemmefra, vil de sannsynligvis ende opp med å selge sex for å forsørge familiene sine i hjemlandene.

Mange av dem drømmer imidlertid om å leve et mer normalt liv, å bli gift med en rik mann eller få en skikkelig jobb, fortalte blant andre migrasjonsforsker Laura Ora Casas fra universitetet i Coruña i Spania. Hun har intervjuet 45 søramerikanske kvinner som selger seksuelle tjenester på klubber og bordeller i Nord-Spania.

– Når de sender hjem penger, oppnår både de og familien en høyere status. Undersøkelsen min avkrefter ideen om at kvinnene i sexbransjen er passive. De bidrar aktivt til en global veldedighetskjede, sa Casas under konferansen.

En slik veldedighetskjede er et kretsløp der migrantarbeidere forsørger familier i hjemlandet.

– Som gode katolikker og gode søstre føler de søramerikanske sexarbeiderne seg forpliktet til å fortsette å sende hjem penger. Mange av dem ønsker at pengene blir brukt på å bygge opp et skikkelig liv i hjemlandet, slik at for eksempel yngre søsken får bedre muligheter og vilkår enn de selv har hatt, sier Casas.

Skamfullt å selge sex

Bare tre av de søramerikanske sexarbeiderne Casas intervjuet, sa at de var blitt lokket til Spania uten å vite at de måtte selge sex, men det betyr ikke at resten var stolte av å arbeide i sexbransjen, forteller hun.

De fleste skammet seg, og de fortalte ikke familiene hvor pengene kom fra.

– Noen ganger vet nok familiemedlemmene det, men de later som ingenting fordi de er avhengige av pengene, sier Casas.

Skitne penger

Også den norske sosiologen May-Len Skilbrei har i en rekke forskningsprosjekter undersøkt hva som driver nigerianske og østeuropeiske kvinner inn i den norske sexbransjen. Hun har blant annet gjennomført dyptgående intervjuer.

– Pengene endrer betydning for kvinnene når de har tjent dem i sexbransjen. Mange oppfatter pengene fra sexbransjen som skitne, og de skynder seg å bruke dem på seg selv, mens de sender sosialhjelp eller andre offentlige ytelser, som de mottar ved siden av, hjem til familiene, forklarer Skilbrei.

Bedre enn mye annet

Mange av kvinnene reiser ut fordi livet som sexarbeidere tross alt er bedre enn forholdene i hjemlandet, sier den britiske migrasjonsforskeren Nick May fra London Metropolitan University.

Han har intervjuet 100 kvinner og menn fra Øst-Europa, Sør-Amerika og Sørøst-Asia som arbeider i sexindustrien i London. Bare seks prosent følte at de var blitt tvunget inn i bransjen uten å ha noen innflytelse på det selv.

– Da jeg intervjuet dem, behandlet jeg dem som vanlige immigranter. Jeg oppfordret dem til å fortelle historiene sine åpent. Flertallet sa at de heller ville arbeide i sexbransjen enn i andre bransjer der illegale immigranter ofte blir underbetalt og dårlig behandlet, sier May.

I den engelske sexindustrien kan de tjene nok til å leve godt i London og samtidig sende hjem penger, slik at familiens levestandard blir betydelig forbedret, forklarer han.

Forbud rammer særlig utenlandske sexarbeidere

Britiske myndigheter forsøker å ramme trafficking, blant annet ved å forby det å kjøpe sex. Mange tror forbudet rammer kriminelle bakmenn som tvinger svake utenlandske kvinner til å prostituere seg, ifølge May.

– Men de fleste utenlandske sexarbeiderne er selvstendige migranter som har tatt et bevisst valg om å arbeide i sexindustrien, fordi det tross alt er bedre enn de andre mulighetene de har i livet. Det er på tide at vi begynner å behandle dem på lik linje med andre illegale immigranter, i stedet for å stigmatisere dem dobbelt, siden de både er sexarbeidere og oppholder seg i landet uten tillatelse, sier han.

Som et resultat av et treårige forskningsprosjekt, som han avsluttet i 2009, er May sterkt kritisk til den britiske strategien mot kjøpesex, for stramme regler og forbud som marginaliserer sexarbeiderne og gjør dem enda mer utsatte for overgrep og utnyttelse, mener han.

– Vi kan ikke beskytte sexarbeiderne ved å forby kjøpesex og stenge sexklubber. Tvert imot: Kriminaliseringen er med på å stigmatisere de utenlandske sexarbeiderne ytterligere, og det gjør dem enda mer sårbare fordi de er redde for å bli straffet og sendt hjem hvis de går til politi og myndigheter for å få hjelp, sier May.

Konferanse finansiert av pris

Andre ledende migrasjonsforskere deltar også på konferansen Intimate Migration.

Blant deltakerne finner vi den anerkjente amerikanske sosiologiprofessoren Elizbeth Bernstein fra Columbia University of New York, som gjennom en årrekke har forsket på kjønn, identitet, trafficking og sexarbeid, alltid med et kritisk blikk på statens rolle.

På konferansen har hun og andre migrasjonsforskere blant annet diskutert hvordan globalisering og multinasjonal migrasjon påvirker seksualitet og parforhold.

Christian Groes har finansiert konferansen med eliteforskningsprisen han fikk av Det Frie Forskningsråd i Danmark i 2012.

Konferansen er arrangert i samarbeid med kollegaer fra Institut for Kultur og Identitet, RUC og andre fra Dansk Institutt for Internasjonale Studier i København (DIIS).

Referanse:

Institute for the Study of European Transformations, London Metropolitan University: Migrant Workers in the UK Sex Industry, First Findings, July 2009

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.