Den skjeve kjønnsfordelingen i utdanning består, viser første inntak til videregående skoler. Rundt 90 prosent på studieretningene helse- og sosialfag og formgivningsfag er jenter, mens guttene utgjør over 90 prosent av elevene på mekaniske fag, byggfag og elektro.

- Tross tiltak for å endre kjønnsfordelingen i typiske jente- og guttefag, er det fortsatt få gutter og jenter som søker på tvers av mønsteret, sier Wenche Tove Cajina, fungerende direktør i Utdanningsdirektoratet.

- Sett fokus på gutta

- Kjønnsrollemønsteret endrer seg lite. Men vi har lett for å glemme at gutter velger like tradisjonelt som jenter. Skal mønstret endres, må søkelyset også settes på de valg gutta gjør, sier forsker Liv Anne Støren ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).

Hun får full støtte av Likestillingssenteret.

- Guttene velger innen et enda smalere spekter av fag, særlig innen høyere utdanning. Vi vet for lite om hva som styrer guttenes valg og hva som skal til for å få dem til å velge annerledes, sier likestillingsdirektør Long Litt Woon.

Kjønnsforskjellene fortsetter på høyskolenivå der jentene fortsatt velger helse- og sosialutdanning og lærerutdanning, mens gutta finner fram til ingeniørutdanning og tekniske fag.

Utfordrer lærerne

Likestillingsdirektøren roser Utdanningsdirektoratet for at det gjøres et poeng ut av de fastlåste valgene gutter og jenter gjør.

- Det er bra at direktoratet gjør dette til et spørsmål av nasjonal interesse, sier Long Litt Woon.

I samarbeid med direktoratet lanserte Likestillingssenteret i april i år en håndbok for likestilling i ungdomsskolen og videregående skole. I september og oktober settes lærere fra Alta i nord til Kristiansand i sør på skolebenken for å utfordre sine egne forestillinger om hva som er passende utdanningsvalg for jenter og gutter.

- Også lærerne må utfordres på de fastlåste kjønnsrollemønstrene og på hvordan deres egen pedagogikk kan bidra til at mønsteret fortsetter eller brytes, sier likestillingsdirektøren.

Opprettholder lønnsforskjeller

NIFU-forsker Støren mener det ville være en fordel å få mindre kjønnsforskjeller i valg av studieretning og yrke.

- I dag får ikke jentene utnyttet sine talenter når det gjelder for eksempel natur- og realfag, talenter som vi vet de har. Dessuten opprettholdes inntektsforskjellene mellom menn og kvinner ved de valgene som gjøres i ungdommen. En tredje ting er at det vil være en fordel med en jevnere kjønnsbalanse i for eksempel barnehager og skoler, sier Liv Anne Støren til NTB.

Tilbud til ni av ti

Etter førsteinntaket har 89,5 prosent av de 73 500 søkerne til grunnkurs fått tilbud om skoleplass. 7 696 grunnkurssøkere står på venteliste. Ventelistene er lengst for grunnkursene i allmenne, økonomiske og administrative fag, sosial- og helsefag, mekaniske fag og formgivningsfag.

Situasjonen vil endre seg fram mot skolestart. Det fylkeskommunale fellesinntaket avsluttes nærmere skolestart, da overtar skolene selv inntaket. Andelen elever som har fått tilbud om plass ved sitt førstevalg har gått ned fra 72,2 prosent i fjor til 70,4 prosent i år.

(NTB)