1,83 kilo gull – Danmarks største gullskatt – ble i 1977 pløyd opp på en åker utenfor Tissø på Vest-Sjælland i Danmark. Skatten førte til at Nationalmuseet i Danmark begynte å lete med metalldetektorer i området. Men det var bare begynnelsen.

– Rundt 1990 begynte også amatørarkeologer å bruke metalldetektor lenger nord langs sjøsiden, og de begynte å finne smykker og våpendeler. Da våknet vi opp for alvor, sier Lars Jørgensen, som er professor ved Nationalmuseet.

Smykkene, våpnene og en del verktøy viste seg å være ofringer fra vikingtiden, og senere har man oppdaget at det ble gjort dyre- og menneskeofringer i området. Det var første gang man har funnet bevis for at beretningene om menneskeoffer hadde rot i virkeligheten.

Alt i alt viste området seg å være en av de største – og viktigste – bosetningene fra vikingtiden i hele Nord-Europa.

Best i Nord-Europa

Fra 1995 til 2003 ble det gravd ved Tissø hvert eneste år, og et overveldende funnmateriale veltet frem fra jorden. I dag graves det fortsatt sporadisk.

– Det er den flotteste vikingtidsbosetningen vi har i Nord-Europa. Det er flere årsaker til det, først og fremst at den er lett å grave ut, forteller Lars Jørgensen, som har arbeidet mye med Tissø-funnene.

Arkeologene har blant annet funnet: gull- og sølvskatter, smykker, våpen, verktøy, mynter, modeller og forskjellig former og avfall fra smykkeproduksjon.

Til sammen forteller de mer enn 12 000 gjenstandene en historie om en velstående gruppe som har bebodd området i omkring 500 år, fra 550 til 1050 e.Kr.

Ingenting slår imidlertid gullskatten som startet alt sammen. Selv i dag ville halsringen på 30 centimeter i diameter – bedre kjent som «Tissø-ringen» – være forbeholdt nokså velstående mennesker.

I vikingtiden har man nok måttet være adelig for å eie den ekstraordinære ringen, og arkeologene er overbevist om at Tissø har vært en kongelig residens. Bygningenes aristokratiske arkitektur bygger opp under den antagelsen.

Nytt lys over lignende funn

Det er særlig to ting som gjør Tissø-utgravingen til noe helt spesielt. Det ene er at arkeologene kunne følge en kongelig residens i en periode på hele 500 år.

– Det andre som er interessant, er at det er unormalt mange rituelle anlegg her, spesielt inne på Storgården, fortsetter han.

På områdets høyeste punkt fant arkeologene i 2011 et religiøst offersted. Her har beboerne spist rituelle måltider – og ofret smykker og menneskeknokler.

Det var første gang arkeologene med rimelig sikkerhet har påvist at de skriftlige overleveringene om menneskeofringer i vikingtiden holdt stikk. Det har kastet nemlig nytt lys over lignende funn andre steder i landet.

– Tidligere tvilte man på disse fortellingene – vi ville helst ikke tro at vikingene gjorde noe slikt. Men etter Tissø begynte vi å se på andre funn av menneskelevninger i vikinganlegg, forteller Jørgensen.

Ofret små barn

Dette førte blant annet til en gjenoppliving av en gammel teori om noen underlige anlegg – en form for brønner – ved Trelleborg, en av Danmarks seks ringborger.

Da brønnene ble gravd ut, på 1930-tallet, foreslo en av arkeologene at det kunne være offerbrønner, men teorien gikk i glemmeboken – helt til funnene fra Tissø gjorde den aktuell på ny.

I brønnene fant man levninger fra fem mennesker. Fire var helt små barn, i alderen fire til syv år.

Siste utvei

Lars Jørgensen forteller at vikingenes religion påvirket nesten alle aktiviteter i livet, både hverdagslige ting og når krigere forberedte seg til kamp.

Derfor ofret vikingene ofte smykker, våpen, verktøy og dyr for å oppnå gunst hos gudene. Men menneskeofringene har nok vært noe helt spesielt, konstaterer professoren:

– Det er jo det ultimate offeret, særlig når det er snakk om barn. Noe slikt gjør man bare når man skal gjenetablere helt ødelagte forbindelser til gudene.

Du kan lære mye mer om Tissø-gården og det enorme området der man kunne finne både aristokrater, soldater, pøbel og, ikke minst, rituelle offerskikker, i animasjonsvideoen øverst i artikkelen. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.