– Så vidt vi kjenner til er dette den største publiserte screeningstudien på cøliaki med både blodprøve og biopsi til nå., sier forsker Jan-Magnus Kvamme.
– Så vidt vi kjenner til er dette den største publiserte screeningstudien på cøliaki med både blodprøve og biopsi til nå., sier forsker Jan-Magnus Kvamme.

Stor norsk studie avdekker cøliaki hos mange som ikke visste at de hadde det

– Det var overraskende at så mange var udiagnostiserte, sier forskeren som har ledet studien.

Tromsøundersøkelsen er en stor undersøkelse som har fulgt med på helsa til befolkningen byen i snart 50 år.

Nå har en tredel av den voksne befolkningen i Tromsø blitt undersøkt for cøliaki.

Cøliaki er en kronisk sykdom som gjør at du blir syk av proteiner som finnes i hvetemel, bygg og rug.

Når en som har cøliaki spiser mat som inneholder proteinet gluten, reagerer immunsystemet. Det fører til en betennelse som over tid ødelegger tarmtottene, som er viktige for å ta til seg næring.

Blodprøve og gastroskopi

Over 12.000 tromsøværingene fikk tatt blodprøver som skulle avdekke cøliaki.

De som hadde utslag på kjente antistoffer ved cøliaki, ble invitert videre til en undersøkelse med gastroskopi. Det innebærer at det blir tatt vevsprøver fra tynntarmen.

– Så vidt vi kjenner til er dette den største publiserte screeningstudien på cøliaki med både blodprøve og biopsi til nå.

Det sier forsker Jan-Magnus Kvamme ved UiT Norges arktiske universitet. Han har ledet studien. Kvamme er også seksjonsoverlege ved Seksjon for Fordøyelse ved Universitetssykehuset i Nord Norge i Tromsø.

Det spesielle med denne studien er at forskerne har benyttet såkalt immunhistokjemi på vevsprøvene fra tynntarmen.

Denne metoden gir en mer presis diagnostikk, og det gir også mulighet for å finne pasienter med potensiell cøliaki. Det vil si de som har en mindre alvorlig sykdom eller som er på vei til å utvikle sykdommen.

– Overraskende mange

Hele 75 prosent av de rundt 190 personene som det ble oppdaget cøliaki hos etter disse undersøkelsene, hadde ikke diagnosen fra før.

De aller fleste av disse pasientene hadde tydelige forandringer i tynntarmen.

– Det var overraskende at en så stor andel av pasientene var tidligere udiagnostiserte, sier Kvamme.

En mulig årsak til at de ikke hadde vært hos legen og fått diagnosen, er at mange av pasientene ikke hadde de typiske plagene i mage og tarm, mener han.

– I tillegg kommer sykdommen snikende. Mange kan også redusere brødmengden etter hvert som de blir eldre. Da blir plagene mer diffuse og man venner seg til dem. Å ha litt vondt i magen kan bli en normaltilstand.

Det er først når pasientene får en diagnose og prøver ut glutenfri diett at de blir klar over hvordan de har hatt det og hvordan det er å være frisk, sier han.

Kan få konsekvenser å ikke gå til lege

Kvamme mener at det kan ha konsekvenser å gå lenge med en ubehandlet cøliaki.

Den viktigste er at de ikke blir bedre av plagene i mage og tarm.

– De fleste studier viser en lett økt dødelighet hos de med ubehandlet cøliaki. I tillegg påvirker sykdommen pasienten på en negativ måte. De kan ha mindre energi og være mer sliten. De kan få mangel på næringsstoffer som kan gi lavt jernnivå og benskjørhet.

Svarte også på spørsmål

Før gastroskopi og etter halvannet år med glutenfri kost ble de som fikk påvist cøliaki i screeningen bedt om å svare på to spørreskjemaer. Det ene handlet om mageplager og det andre om livskvalitet.

I mellomtiden hadde de som fikk konstatert cøliaki veiledning i hvordan de skulle spise for å unngå gluten.

Få andre undersøkelser har prøvd glutenfri kost hos pasienter som har fått påvist cøliaki ved screening.

– Vi fant at glutenfri diett ga bedring i plager som pasientene ikke visste skyldtes deres cøliaki, forteller Kvamme.

De fleste fikk det bedre

De fleste, 76 prosent, hadde fått mindre plager med mage og tarm etter at de begynte med et glutenfritt kosthold.

58 prosent oppga også at de hadde fått mer energi og overskudd.

Hvorfor ikke alle fikk det bedre med glutenfri kost, har ikke forskerne noen god forklaring på.

– Det kan være at immunsystemet reagerer forskjellig hos ulike personer, sier Kvamme.

Det kan også være at tarmen fortsatt ikke var frisk da forskerne undersøkte pasientene etter ett til to år.

De vet fra andre studier at mange nyoppdagede cøliakere kan bruke lang tid, kanskje flere år, på å få en frisk slimhinne.

Autoimmun sykdom

Cøliaki er en såkalt autoimmun sykdom. Det innebærer at immunforsvaret begynner å angripe celler og vev i den samme kroppen som den skal forsvare.

Norsk forskning har bidratt til å avdekke mekanismene ved cøliaki. Dette har forskning.no skrevet om tidligere.

Men selv om forskere vet mye om sykdommen, er det fortsatt mye de ikke helt forstår.

Delvis arvelig

De vet at sykdommen delvis er arvelig. Alle med cøliaki har spesielle vevstyper, kalt HLA-DQ2 eller HLA-DQ8.

Men selv om du er født med en arvelig disposisjon for å få cøliaki, er det langt fra sikkert at du utvikler sykdommen.

Cøliakere blir født med et helt vanlig immunsystem. Men på et tidspunkt kan immunsystemet plutselig gå til angrep mot gluten. Hos de fleste skjer dette i barndommen, men hos mange stilles diagnosen først i voksen alder.

Når immunreaksjonen først har startet, så er sykdommen der – og du har den for livet.

Kilde:

Jan-Magnus Kvamme, Sveinung Sørbye, Jon Florholmen og Trond S. Halstensen: Population-based screening for celiac disease reveals that the majority of patients are undiagnosed and improve on a gluten-free diet, Scientific Reports, juli 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS