Rundt Saturns mage snurrer den hvite, nedisete månen Enceladus. De siste bildene der utefra viser at den lille snødekte kloden også har en atmosfære. Men hvor kommer gassen fra?
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I det siste har romsonden Cassini kastet øynene på Saturns måne Enceladus, og nå har den sett noe ganske merkelig: den lille kloden ser ut til å ha en betydelig atmosfære. (Foto: NASA)
- Disse resultatene fra Cassini kan være de første vitnesbyrdene om gasser, enten fra overflata eller muligens fra innsida av Enceladus, sier Michele Dougherty som er professor ved Imperial College i London og en av forskerne bak magnetometeret på Cassini.
Og det er egentlig litt merkelig. Månen er nemlig så liten at tyngdekrafta på overflata ikke er stor nok til å holde gassen på plass særlig lenge. Det betyr at det stadig må komme ny vanndamp til. Men fra hvor ?
Forskerne har foreløpig ingen aning, men gjetter på at gassene sprutes ut av utbrudd fra Enceladus’ indre.
Avslørende magnetfelt
Det er magnetfeltet rundt månen som røpet at månen er omgitt av et lag av gass. Gassmolekylene over overflata og magnetfeltet rundt den lille kloden påvirker nemlig hverandre.
Samspillet lager så karakteristiske fluktuasjoner i magnetfeltet at forskerne også kan se hvilke gasser det er snakk om. Så langt tyder alt på at månen er omgitt av en betydelig atmosfære av ionisert vanndamp.
Gasslaget ble ikke oppdaget da Voyager suste forbi i 1981. Kanskje romsonden rett og slett ikke var i stand til å registrere atmosfæren? undrer forskerne. Men det er også en mulighet for at noe har forandret seg i løpet av de 14 årene som har gått.
Aktivt indre?
Sant å si har ikke forskerne noen forklaring på hvorfor atmosfæren er der i utgangspunktet. Med en diameter på omtrent 500 kilometer er Enceladus en ganske liten måne, som ville ha fått plass i staten Arizona. Det betyr at gravitasjonskrafta på overflata ikke trekker så hardt på atmosfæren, og gassen lekker ut i rommet temmelig fort.
For at atmosfæren skal holde seg på plass, må det altså stadig komme ny gass til overflata. Kanskje det finnes vulkaner eller geysirer som pøser vanndamp ut fra klodens indre, lurer forskerne.
I så fall kan Enceladus vise seg å være en aktiv måne, slik som Jupiters Io eller Neptuns Triton.
- Enceladus kan være Saturns milde sidestykke til Jupiters dramatiske Io, sier Fritz Neubauer, forsker for Cassini og professor ved Universitetet i Köln i Tyskland.
"Den 9. mars 2005 suste romsonden Cassini tett forbi Saturns måne Enceladus. Kameraene om bord knipset unike bilder av klodens snødekte overflate. De eldste delene av månen er pepret med krater, mens de yngre områdene har digre tektoniske rygger og kløfter. Små variasjoner i fargenyansene kan tyde på at iskornene som dekker Enceladus har forskjellig størrelse i de ulike geografiske områdene."
