Ikke tidevann, men tidevind blåser opp dyner av iskorn på Saturns måne Titan. Romsonden Cassini avslører bølgemønstre som ligner sanddyner i Afrika, bare mye mye kaldere.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Øverst: Radarbilde fra Titan. Nederst: Sanddyner i Namibia i Sør-Afrika. Foto: NASA/ESA."
Hver dyne er hundre meter høy og kan være opptil ett tusen fem hundre kilometer lang. Formene ligner sanddyner.
Men i motsetning til Saharas stekende sand er disse dynene laget av iskrystaller eller frosne organiske molekyler. Det er ikke akkurat varm ørkenvind som blåser på Titan.
Tide-vind
På jorda blåser det ofte, fra bris til orkan. Det er solvarmen som lager strømninger i jordas atmosfære og skaper vind. Ute ved Titan er det annerledes.
Titan er den største månen til Saturn. Saturn er ti ganger lenger fra sola enn jorda er. Der ute er sola liten og nesten uten varme, altfor svak at den klarer å virvle opp vind i Titans atmosfære.
Men tyngdekraften fra kjempeplaneten Saturn lager vind. Det er den samme tidevannskraften som drar verdenshavene i tidevannsbølgen over jorda og lager sterke strømmer i smale sund, som Saltstraumen i Nord-Norge. Men tidevannskreftene fra Saturn er fire hundre ganger kraftigere.
På Titan er det også et hav: et lufthav av nitrogengass. Tidevannskreftene fra Saturn lager en vindbølge rundt ekvator. Vinden er bare et svakt pust, men tyngdekraften på Titan er så svak at vinden likevel klarer å ruske i de grove, men lette kornene som dekker isørknene.
Frosne korn
Ørken-kornene er om lag tre ganger større enn sandkorn i Sahara. Forskerne er ennå usikre på hva de er laget av.
En teori er at vinden kan ha malt opp isdekket til små iskorn. En annen teori går ut på at kornene er laget av organiske stoffer kalt hydrokarboner. Det er store molekyler av samme type som livets byggeklosser.
På Titan er det kaldt nok til at slike hydrokarboner kan falle som regn. Men hvordan dette regnet klumper seg sammen til korn, er ennå ukjent.
Radarøyne
Sist oktober fløy romsonden Cassini tett opptil Titan. Cassini har radarer om bord som kan måle høyden på overflaten nøyaktig. Slik kunne Ralph Lorenz og kollegene hans ved Lunar and Planetary Laboratory ved University of Arizona se bølgeformene.
"Cassini slipper løs romsonden Huygens ved Titan i januar 2005. Illustrasjon: NASA/ESA"
-Disse bildene fra Saturns måne ser akkurat ut som radarbilder fra Namibia eller Arabia, sier Lorenz.
-Titans atmosfære er tykkere enn jordas, tyngdekraften er lavere, sanden er helt sikkert forskjellig - alt er forskjellig bortsett fra den fysiske prosessen som lager dynene og former landskapet.
Ny video fra Titan
Cassini-sonden kom fram til Saturn i juni 2004. Da hadde den en europeisk romsonde med seg: Huygens. Huygens landet mykt på overflaten av Titan i januar 2005.
Annonse
Huygens sendte bilder både når den hang i fallskjerm og etter at den hadde landet. Bildene var imponerene når man tenker på hvor de kom fra, men likevel ganske uskarpe.
"Bilde fra video som viser Huygens nedstigning til Titan. Bilde: NASA/ESA/University of Arizona"
Nå har forskere ved NASA, ESA og University of Arizona samarbeidet om å gjenskape Huygens nedstigning til Titan som en video.
I denne videoen er bildene brukt som råstoff for å gi et inntrykk av hva vi kunne sett hvis vi hadde hatt et videokamera om bord.
Huygens-sonden ligger nå død og dypfrosset på overflaten, kanskje allerede dekket av et fint lag iskorn i den lette nitrogenvinden. Men Cassini fortsetter å sende bilder og målinger fra Saturn og månene.
Først i slutten av august 2007 vil Cassini takke for seg etter syttifire omløp omkring planeten med de vakre ringene.
