Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Envisat, den største europeiske jordobservasjonssatellitten. Ill.: ESA.
Envisat
Forberedelsene startet allerede i 1990. Satellitten veier 8211 kilo og er 26 meter lang.
Går i en høyde på rundt 800 kilometer. Omløpstiden er 101 minutter, og banen tar Envisat nesten rett over jordas poler.
På denne måten kan Envisatfotografere alle områder på jorda etterhvert som den snurrer rundt under satellitten - også Norge.
Rundt 2000 forskningspublikasjoner er gitt ut basert på data fra satellitten.
Kilder: ESA, Norsk Romsenter, forskning.no
ESAs kontrollsenter jobber på spreng for å gjenopprette kontakten med den aldrende kjempen, som virkelig er en satelittsværing med sin størrelse tilsvarende en jernbanevogn.
Sentinel-3 utvikles av ESA for å kunne måle topgrafi, temperaturer og farger på både havet og landjorda. (Foto: (Illustrasjon: ESA/Huart))
Til tross for allerede lang fartstid, håper den europeiske romfartsorganisasjonen at Envisat skal beholde livsgnisten i hvert fall til den første satellitten blant arvtakerne i Senitel-programmet tar over i 2013.
- Avbruddet i datafordendelser fra Envisat viser at det begynner å haste med oppskytingen av Senitel-satellittene, som etter planen skal erstatte Envisat.
Det sier sjefen for ESAs programmer for jordobservasjon,Volker Liebig.
Fortsatt i stabil bane
Det var tidligere denne måneden, 8. april, at ESA fikk de første tegn på at noe var galt med Envisat, skriver romfartsorganisasjonen i en nyhetsmelding på egen nettside.
Da sviktet komunikasjonen med kontrollsentralen på bakken, og forskerne fikk ingen data mens satellitten passerte over Kiruna nord i Sverige.
Ariane 5-raketten med ENVISAT rulles ut til rampen på ESAs oppskytningssenter ved Kourou i Fransk Guyana i 2002. (Foto: ESA)
Siden da har en gruppe eksperter forsøkt å gjenopprette kontakten. De har fått bekreftet at Envisat fortsatt trafikkerer stabilt i bane rundt jorda, men kontakten lar vente på seg.
