Hver vår og høst stiller vi klokka for sommertid, og på søndag er vi i gang igjen. Én ting er at vi gjerne roter litt med hvilken vei klokka skal stilles, men hva er egentlig vitsen med sommertid?
Steinar QvenildAndersenredaktør
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Svaret er ganske enkelt: vi stiller klokka for å oppnå en bedre utnyttelse av døgnets lyse timer - både arbeidsmessig og helsemessig.
Sommertidens historie
Det var den amerikanske statsmann og fysiker Benjamin Franklin (1706 - 1790) som lanserte idéen om en forskyvning av klokkeslettet i et essay fra 1784. Imidlertid skulle det gå drøyt 130 år før det ble noe mer enn et diskusjonstema. Det var nemlig i 1916 at sommertid ble innført i en rekke land i Europa, inklusive Norge.
"Neida, det blir ikke egg og bacon før du har stilt klokka..."
I mellomkrigsårene hadde man ikke sommertid, men under den annen verdenskrig ble den på nytt innført i en rekke land, i enkelte land til og med i utvidet omfang; Storbritannia hadde således 1941-47 to timer sommertid i sommerhalvåret, én time i vinterhalvåret.
I Norge ble sommertid gjennomført i 1916, 1940-45 og 1959-65. Spørsmålet om man skulle fortsette med sommertid her i landet var lenge sterkt omstridt, og i mai 1965 vedtok Stortinget at nå fikk det være nok. Imidlertid ble sommertid på nytt innført i Norge i 1980, og vi følger nå sommertid i EU.
Mer lys, mindre strøm
"Mon tro hvem som har ansvaret for å stille denne sveitsiske klokka?"
Som nevnt var tanken bak å få en bedre utnyttelse av sommermånedene med lys en time ekstra om kvelden, på bekostning av at sollyset kom litt senere om morgenen, men da sover man som regel likevel.
Dette har også en energisparende funksjon, fordi man kan vente en time lenger ved å bruke ekstra belysning. I senere tid har nok energisparingen hatt heller mindre betydning i de industraliserte land.
Hvem bruker sommertid
Generelt bruker de fleste industraliserte land på de nordligste breddegradene sommertid i månedene mars/april til oktober, mens en del land på den sørlige halvkule har sommertid i månedene oktober til februar-mars. Land som ligger i nærheten av ekvator bruker sjelden sommertid fordi døgnlengden ikke varierer så mye i løpet av året.
For enkelhets skyld…
Det er ikke alle som har holdt seg helt til “spillereglene” når det gjelder sommertid. I et håp om PR og turistinntekter innførte Tonga sommertid i 1999 for å bli blant de første inn i år 2000. Sydney starter sommertiden ekstra tidlig i år 2000 på grunn av sommer-OL. Brasil endret dato for sommertidens slutt i 1998 fordi Paven skulle på besøk, og noen hadde glemt denne endringen og bestilt feil tid på TV-overføringen via satellitt…
Når skal vi stille klokka?
Norge og de fleste land i Europa har sommertid fra siste søndag i mars klokka to (klokka 1 UTC/GMT) til siste søndag i oktober klokka to (klokka 1 UTC/GMT). I Norge stiller vi derfor fram fra klokken 2 til 3 om våren, og tilbake fra 3 til 2 om høsten.
USA og Canada stiller klokken fram første søndag i april og tilbake siste søndag i oktober.
Går det i surr?
Klarer du ikke å huske når klokka skal stilles fram og når den skal stilles tilbake? Prøv med denne tommelfingerregelen:
Om våren ønsker vi oss fortest mulig fram til den varme sommeren, mens vi om høsten ønsker oss tilbake til sommer og sol.
Annonse
Og hvis du liker vinteren best… Tja, da tror jeg nesten du skal skrive opp klokkeslettene i almanakken.
