Bilen i kina - statussymbol for de få

Den vanlige kinesiske familie har ikke råd til bil. Det er forbeholdt velstående mennesker og offentlige ansatte, og bilen fungerer ofte som et rent statussymbol.

Publisert

Det skriver Gang Liu i sin doktoravhandling om transportspørsmål i Kina som han forsvarte 9. desember. Avhandlingen omhandler tilbud og etterspørsel av biler, og den er skrevet som fire essays.

Har ikke råd

Det første essayet forsøker å svare på hvorfor en bil fremdeles er utenfor rekkevidde for vanlige familier i Kina. Essayet lager også en bakgrunn for de neste tre essayene. Svaret er i hovedsak at en vanlig kinesisk familie ikke har råd til bil.

Myndighetenes politikk gjør også bilene dyrere ved sin skatte- og avgiftspolitikk. I tillegg er det mange steder i Kina som ikke har en infrastruktur tilpasset biler. En kan mangle alt fra parkeringsplasser til bilverksteder. Den viktigste grunnen er likevel at den jevne kineser ikke har råd til bil.

Statussymbol

Det andre essayet fokuserer på hvordan bilmarkedet fungerer i Kina. Det viser at det ikke bare er pris som er viktig. Store deler av det markedet som finnes består av enten offentlige ansatte som ikke betaler bilen selv, eller av ganske velstående mennesker.

Disse gruppene bruker ikke bilen kun som et transportmiddel, men også som et middel til å signalisere status. Dermed blir ikke bare prisen, men også for eksempel bilens størrelse viktig for kjøperne. Lius observasjonsperiode strekker seg fra 1993 til 2000.

Arbeidsreiser og alternativt drivstoff

I de to siste essayene ser Liu på husholdningene i Shanghais etterspørsel etter konvensjonelle biler kontra biler med alternativt drivstoff, og valg av type arbeidsreise i Shanghai, hvor inntekt synes å være den viktigste grunnen til valg av transport.