Tallene viser at de islandske forskningsressursene har økt sterkt det siste tiåret.

I 1999 var landets forskningsutgifter på til sammen 14,5 milliarder islandske kroner, eller litt over én millard norske kroner. Ti år tidligere ble det oppgitt forskningsutgifter på 4,7 milliarder islandske kroner.

Tredobling

Utgiftene til forskning har altså blitt tredoblet i løpet av den aktuelle tiårsperioden.

I 1989 var antallet årsverk i forskningsvirksomhet 1 177. I løpet av 1999 hadde tallet steget til 2 390, noe som innebærer en fordobling av antallet forskningsvirksomme islendinger.

Samtidig hadde forskningsutgiftene som andel av brutto nasjonalproduktet steget til 2,3 prosent, sammenlignet med én prosent i 1989.

Staten betaler halvparten

Den islandske statistiske årboken forteller også at høgskolesektoren sammen med øvrig statlig virksomhet stod for rundt halvparten av utgiftene, mens bedrifter og private organisasjoner stod for den andre halvparten.

Av de totale utgiftene gikk 45 prosent til det tekniske området, mens 17 prosent gikk til fiskeri og jordbruk, og 16 prosent til naturvitenskap. Humanistenes andel av den islandske forskningen var på fire prosent.

Tallene går frem av årboken for 2002, publisert av det islandske statistiske sentralbyrået.

20,3 milliarder i Norge

Til sammenligning viser tall fra vårt eget Statistisk sentralbyrå (SSB) at utgiftene til forskning og utvikling økte fra 11,7 milliarder i 1989, til 20,3 milliarder i 1999.

Næringslivet stod i 1999 for 11 milliarder av FoU-midlene, mens offentlige kilder stod for 9 milliarder.

Humaniora får minst

Også i Norge gikk fagområdet teknologi ut med seieren med 2,4 milliarder kroner, matematikk og naturvitenskap fikk 2 milliarder, samfunnsvitenskap fikk 1,9 milliarder, medisinske fag 1,7 milliarder, landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin fikk én milliard.

Humaniora kommer sist ut også her til lands, med 704 millioner kroner. 8,8 milliarder av FoU-kronene er ikke spesifisert.

Per innbygger

Norge er et land med 4,5 millioner innbyggere, mens på Island bor det 275 000 mennesker. I Norge gikk det dermed med 4 500 norske kroner per innbygger til forskning, mens Island brukte 3 800 norske kroner pr innbygger i 1999.

Svenskene, på sin side, satser mer på forskning. Her ble det i 1999 brukt 56 milliarder norske kroner - en økning fra 36 milliarder kroner i 1989. Med et innbyggertall på 8,9 millioner brukte svenskene ca 6 300 norske kroner per innbygger på forskning.

Lenker:

Islands statistiske sentralbyrå: Hagstofa Islands
Islands forskningsråd: Rannsoknarrad Islands
Norges Statistisk sentralbyrå: Driftsutgifter til forskning og utviklingsarbeid etter sektor for utførelse og fagområde 1999
Norsk institutt for studier av forskning og utdanning: Tabell S1 FoU-utgifter 1970-2001 etter sektor for utførelse
Sveriges Statistiska centralbyrån: FoU-utgifter och FoU-årsverk 1989 - 1999