- De viktigste årsakene er kraftig økning i driftsutgiftene og tap på finansielle plasseringer, sier Espen Vattekar i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Han har skrevet en artikkel om kommuneøkonomien i SSBs Valgaktuelt 2009. 

- Kommunene hadde i flere år på begynnelsen av 2000-tallet et netto driftsresultat godt under det anbefalte nivået på 3 prosent.

- Kommuneøkonomien ble imidlertid kraftig forbedret i perioden 2004-2006, noe som hadde sammenheng med høy reell vekst i samlede og frie inntekter samt moderat vekst i sysselsetting og driftsutgifter, forteller han videre.

Kommunenes netto driftsresultat økte fra en bunn på 0,5 prosent i 2002 og 2003 til 5,8 prosent i 2006. I 2007 var netto driftsresultat på 2,3 prosent, en nedgang fra 2006 som kom som en følge av lav inntektsvekst og vekst i sysselsetting og driftsutgifter.

Tapene som de såkalte «Terra-kommunene» ble påført i 2007, var med på å redusere kommunenes samlede netto driftsresultat med 0,4 prosentpoeng.

Negativt resultat for første gang

I 2008 var kommunenes netto driftsresultat rekordsvakt og marginalt negativt, med -0,03 prosent av inntektene. Holdes Oslo utenfor, var resultatet så svakt som -0,6 prosent.

- Ikke siden begrepet “netto driftsresultat” ble tatt i bruk i 1991 har driftsresultatet vært så dårlig, og det er første gang det er negativt på landsbasis. Det svake driftsresultatet har sammenheng med at kommunenes utgifter økte betydelig mer enn inntektene i både 2007 og 2008, forteller Vattekar.

Siden 2005 har kommunes inntekter økt med 24,6 prosent, fra 211 milliarder til 262 milliarder kroner, mens utgiftene har økt med 26,6 prosent, fra 207 milliarder til 261 milliarder kroner.

Økte utgifter

Store deler av utgiftshoppet i kommunene kan knyttes til økte lønnsutgifter, som i stor grad er en følge av en betydelig økning av antall avtalte årsverk i kommunene de siste årene samt høye lønnstillegg i 2007.

Vattekar forteller at nesten to tredjedeler av kommunenes brutto driftutgifter går til barnehage-, grunnskole- og pleie og omsorgssektoren. I 2008 utgjorde disse utgiftspostene henholdsvis 11, 22 og 28 prosent av de totale utgiftene.

Han trekker videre fram at det er innenfor barnehagene og pleie og omsorg at utgiftene og antallet avtalte årsverk har økt mest.

Innenfor barnehagesektoren var det om lag 8500 flere avtalte årsverk i 2008 enn i 2005, og siden 2005 har kommunenes utgifter til barnehager økt fra 18,3 milliarder til 29,6 milliarder kroner.

Regnet i andel av brutto driftsutgifter tilsvarer dette en økning fra 8,9 til 11,3 prosent.

Det var om lag 15 500 flere avtalte årsverk innenfor helse og sosialtjenestene i kommunene i 2008 enn i 2005. Av denne økningen var om lag 14 000 innenfor pleie og omsorg.

Andelen av kommunenes totale brutto driftsutgifter som gikk til pleie og omsorg, økte samtidig fra 26,4 til 27,9 prosent, noe som tilsvarer omkring 17 milliarder kroner.

Tap på finansielle plasseringer

Vattekar forteller at kommuneøkonomien har blitt tydelig berørt av nedgangen i verdensøkonomien.

- I 2007 og 2008 hadde mange kommuner store tap på finansielle plasseringer i forbindelse med «Terra-saken» og finanskrisen, sier han.

Tall for 2008 viser renteutgifter inkludert finansielle tap på om lag 13 milliarder kroner. Denne utgiftsposten utgjorde 9,4 milliarder kroner i 2007 og 6,3 milliarder i 2006, og er dermed mer enn fordoblet siden 2006.

Vatteker presiserer at det er umulig å skille tap på finansielle plasseringer fra rentekostnader fordi disse ugiftene oppføres sammen i Kostra-regnskapet.

- Kommuneloven bestemmer at kommunene må føre både realiserte og urealisert tap fra de finansielle plasseringene i driftsregnskapet. Tapene føres sammen med renteutgiftene i kommunenes KOSTRA-regnskap, noe som her gjør det umulig å skille tapene fra renteutgiftene, forteller han.

Kommunenes inntekter

Finansieringen av kommunene og fylkeskommene skjer i hovedsak gjennom skatteinntekter, rammetilskudd, øremerkede tilskudd og brukerbetaling.

Skatteinntektene og det statlige rammetilskuddet regnes som kommunenes frie inntekter og utgjorde til sammen 54 prosent av inntektene i 2008, mot 63 prosent i 2001.

Vattekar trekker fram den massive barnehageutbyggingen som en viktig årsak til at denne andelen har blitt mindre.

- En av hovedgrunnene til at andelen frie inntekter i dag er lavere enn i 2001, er barnehageutbyggingen, som i stor grad er finansiert gjennom øremerkede overføringer. Men selv om de frie midlene utgjør en mindre andel av de totale inntektene, er de ikke redusert i absolutte tall, presiserer han.

Inntektene fra eiendomsskatten har økt betraktelig de siste årene, men utgjør fortsatt bare 2,3 prosent av kommunenes samlede inntekter. I 2008 hadde 293 kommuner valgt å innføre eiendomsskatt.

Mange kommuner med under 3 prosent over tid

Siden 2001 har om lag 280 av landets 430 kommuner hatt årlige netto driftsresultat på under 3 prosent over en periode på minst tre år, omtrent 35 kommuner har hatt under 3 prosent hvert år og rundt 10 kommuner har holdt seg på 3 prosent eller mer i hele perioden.

- Det at så få kommuner har et resultat under 3 prosent i hele perioden, gir en indikasjon på at kommunene i stor grad tilpasser driften til inntektene, forteller Vattekar.

Antallet kommuner som har et resultat over 3 prosent, varierer mye fra de ulike årene; i 2008 var det 90 kommuner, mens det i 2006 var hele 310.

Vattekar understreker at kommuner med lave eller negative driftsresultat ikke nødvendigvis leverer dårligere tjenester enn kommuner med bedre resultat, men at dette vil kunne få konsekvenser for utformingen av tjenestene på sikt.

- Utviklingen i netto driftsresultat kan gi en indikasjon på hvilket økonomisk handlingsom kommunene har i utformingen av de kommunale velferdstjenestene.

- For kommuner med et lavt netto driftsresultat over tid kan det bli nødvendig å kutte i innbyggernes tjenestetilbud. Likeledes vil et høyt netto driftsresultat over tid kunne gi grunnlag for å bedre tjenestetilbudet, forteller han.

Referanse:

Se relevante figurer og tabeller på Valgaktuelt hos SSB.