Samer stresses av mobbing

Samer opplever ti ganger mer diskriminering enn etniske nordmenn. Dette kan føre til høyt psykisk stressnivå, depresjoner og angst.

Publisert
Fersk forskning viser at jo flere samiske markører du har, jo mer diskriminering opplever du i hverdagen. (Illustrasjon: Ketil Lenert Hansen, Senter for samisk helseforskning)
Fersk forskning viser at jo flere samiske markører du har, jo mer diskriminering opplever du i hverdagen. (Illustrasjon: Ketil Lenert Hansen, Senter for samisk helseforskning)

– Mens 3,5 prosent av den norske majoritetsbefolkningen føler seg utsatt for diskriminering, er tallet for samisktalende samer på hele 35 prosent, forteller forsker Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning.

De samene som bor utenfor de definerte samiske språkområdene har det verre, her opplever halvparten å ha blitt diskriminert. I tillegg opplever samer å bli mobbet dobbelt så ofte som majoriteten det siste året.

– Dette er dramatiske tall, sier Hansen.

Diskrimineringen kan komme i form av majoritetens manglende forståelse og respekt for samisk språk og kultur. Samisktalende opplever også tyngende kommunikasjonsproblemer ved kontakt med for eksempel helsevesen og andre statlige institusjoner.

Hansen har studert hvordan etnisk diskriminering er knyttet til helserelaterte problemer i den nordnorske befolkningen. Doktorgraden han nylig tok i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, bygger på den omfattende helse- og levekårstudien i områder med samisk og norsk bosetning.

Over 12 000, samer, kvener og majoritetsnordmenn, i området fra Sør-Trøndelag til Finnmark deltok i spørre- og helseundersøkelsen.

Hansens resultater er oppsiktsvekkende.

– Jo flere samiske markører du har, og du bor utenfor de definerte samiske områdene, desto mer diskriminering opplever du i samfunnet, opplyser Hansen.

Høyt psykisk stressnivå

Hansen forteller at konsekvensene av diskriminering gir mange helsemessige utslag, deriblant høyere psykisk stressnivå i form av depresjon og angstsymptomer.

– Undersøkelsen viser at samer melder om litt dårligere helsestatus enn etniske nordmenn. Videre viser funnene at etnisk diskriminering er assosiert med dårligere selvvurdert helse.

– Samiske og kvenske menn rapporterer et noe høyere nivå av psykisk stress enn etniske norske menn, mens blant samiske og ikkesamiske kvinner var det ingen forskjell i rapportering av stress. Dette er i tråd med nylige funn fra Sverige, sier han.

Sterke samiske kvinner

Selv om samiske menn opplever langt mer stress enn sine samiske medsøstre, så var det faktisk samisktalende kvinner som kom dårligst ut i undersøkelsen rent helsemessig sett – spesielt de samisktalende.

Her rapporterer én av to kvinner, bosatt utenfor de definerte samiske områdene, at de har dårlig helse. Dette kan også relateres til diskriminering.

– De fikk spørsmål om hvordan helsen er nå, og da svarte halvparten: Dårlig/ ikke helt god, sier Hansen.

Til tross for det nedslående resultatet, er det interessant å se at de kvinnene som rapporterte dårligere helsestatus, likevel ser ut til å mestre de negative konsekvensene av krenkelsene bedre enn de norske kvinnene.

– Hvis vi ser på stressnivået til de som er diskriminert, så har de samiske kvinnene et lavere stressnivå enn de kvenske og etnisk norske. Årsaken kan være at samiske kvinner ser diskrimineringen i sammenheng med deres samiske bakgrunn og ikke på grunn av deres egenskaper som menneske.

– Å bli diskriminert på grunn av etnisitet går kanskje ikke så personlig inn på deg. Etnisk norske kan nok tolke diskriminering langt mer personlig, oppsummerer Hansen.

Færre søker hjelp

Ketil Lenert Hansen. (Foto: Elisabeth Øvreberg)
Ketil Lenert Hansen. (Foto: Elisabeth Øvreberg)

Det er også store forskjeller i hvem som søker hjelp for psykiske problemer. Studien viser at samisktalende kvinner søker mindre hjelp for sine psykiske problemer enn samiske kvinner med norsk som morsmål, kvenske og norske kvinner.

Ni prosent av alle samiske kvinner søker hjelp, mens tallet for etnisk norske kvinner ligger på 15 prosent. Blant menn er det knapt forskjeller. Ketil Lenert Hansen har en teori på hvorfor samisktalende kvinner søker mindre hjelp enn andre kvinner.

– Det er ikke tradisjon blant samer å snakke om psykiske problemer, og de lar derfor slike problemer bli innen familien. Det kan også ha å gjøre med det religiøst forankrede begrepet «Det onde øret», som gjør at mange samer tror man blir sykere av å snakke om sykdom, også somatisk.

Sykdom blir sett på som straff fordi man har gjort noe galt, noe som innebærer at sykdom er skambelagt. Men det kan også ha å gjøre med språket, rett og slett kommunikasjonsproblemer i møtet med legen.

– På grunn av språkvansker kan mange samer ha problemer med å få frem hva som feiler dem. Dette kan medføre at de ikke blir henvist videre, avslutter Hansen.

Aggressive debattanter

Når media tar opp en samisk problemstilling, strømmer de negative tilbakemeldingene inn i form av trusler, sjikanerende ordbruk, rasisme og sensur.

– Vi merker at så snart vi skriver om innvandrere, kriminelle eller samer, så må vi være ekstra varsomme på våre nettdebatter. Temperaturen blir fort høy og den går i uønskede vendinger, forteller sjefredaktør for avisa iTromsø, Jørn-Christian Skoglund.

Hans observasjoner er i samsvar med forsker Ketil Lenert Hansen som mener at samer i dag føler seg diskriminert og rasistisk behandlet. Forskeren observerer at samiske problemstillinger som tas opp i media ofte får en sjikanerende og aggressiv tilbakemelding fra lesere.

Samiske skilt vekker harme

– Tromsø kommune vedtok i juni at vi skal gå inn i forvaltningsområdet for samisk språk. Dermed er vi pålagt å skilte også på samisk, forklarer varaordfører i Tromsø kommune, Gunnhild Johansen.

Hun forteller at temaet har vekket sterke følelser blant tromsøværingene, så sterke at en kommunalpolitiker som frontet saken fikk trusler.

– Jeg håper at dette var en engangs forseelse, men diskusjonen om samisk skilting har ført til høylytt diskusjon som ikke alltid er like saklig, konkluderer hun.

Det har redaksjonen til iTromsø merket. De har redigert og sensurert mange innlegg om samisk skilting, og Skoglund forteller at slike nettdiskusjoner må stenges om natta – da har ikke avisa kapasitet til å overvåke de ofte svært så sjikanerende innleggene.

Saken er ikke unik. Da det ble satt opp et samisk veiskilt i Bodø, kom diskriminerende tilbakemeldinger sporenstreks. Sjefsredaktør i Avisa Nordland, Jan Eirik Hanssen, gikk ut til NRK og fortalte at hatet og mot samer har nådd et alarmerende nivå.

– Jeg er nok overrasket over intensiteten i hatet, og det jeg vil beskrive som rasistiske innslag i det vi må plukke bort fra våre debattsider, uttalte han.

Referanse:

Ketil Lenert Hansen, Ethnic discrimination and bullying in relation to self-reported physical and mental health in Sami settlement areas in Norway, doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø, 2011