Gutter bruker langt mer medisin mot ADHD enn jenter tidlig i barndommen og ungdommen, viser en norsk kartlegging. Det kan skyldes en underdiagnostisering av det som ofte sees på som en guttelidelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det kommer frem i en studie som publiseres i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Forskere ved Universitetet i Bergen har sett på hva slags legemidler som har blitt skrevet ut for å behandle ADHD i perioden 2004-2008, hvor mye som er skrevet ut og hvem som har fått medisinene.
Mens 3,6 prosent av guttene i alderen 11-15 år fikk medisiner mot ADHD i 2008, var tallet bare på 1,2 prosent for jenter.
– Det vi finner er at flere gutter får medisin enn jenter, sier Sabine Ruths, professor ved Institutt for samfunnsmedisinske fag ved Universitetet i Bergen og en av forfatterne bak studien.
– Men vi vet ikke om det er fordi flere gutter har ADHD, eller om det er fordi diagnosen stilles i for liten grad hos jenter.
Senere medisineringstopp
Om lag 3-5 prosent av norske barn og unge har en eller annen form for ADHD. Det er en variert diagnose, som kan innebære alt fra litt problemer med å holde seg konsentrert, til store problemer med å i det hele tatt sitte i ro.
Det er antatt at flere gutter enn jenter har ADHD, og det kan forklare noe av forskjellen mellom kjønnene.
Men noen funn i studien peker muligens i en annen retning, sier Ruths.
– Vi ser at gutter når en topp i medisineringen når de er omtrent 13 år gamle, men jenter får en topp senere, ved 17-årsalderen.
– Det kan bety at de begynner på medisiner for sent, når de er ferdige med obligatorisk skolegang, og det kan hende det bør være enda større fokus på jenter, sier hun.
Figuren viser brukere av medisin mot ADHD per 1000 innbyggere i 2008, fordelt på kjønn og alder. Gutter (i blått) bruker langt mer medisin, og topper tidligere, enn jenter. Etter hvert utjevnes forskjellene mellom kjønnene nesten fullstendig. (Foto: (Bilde: forskning.no, etter tall fra Lillemoen et al. 2012))
Kjønnsforskjell jevnes ut med alderen
Forskerne mistenker at ADHD hos unge jenter iblant kan bli feildiagnostisert som lærevansker eller emosjonelle problemer. Men bildet har endret seg til det bedre:
– Kjønnsforskjellen har blitt mindre med årene. I 2004 var det nesten fire ganger så mange gutter som ble medisinert som jenter, mens det i 2008 var dobbelt så mange, sier Ruths.
– Vi tror den nedgangen skyldes et generelt økt fokus på ADHD – at foreldre, lærere og helsepersonell har blitt mer oppmerksomme på at dette er noe som er ganske vanlig blant jenter også.
Etter hvert som pasientene kommer oppover i 20-årene, jevnes forskjellen i medisinbruken nesten helt ut.
Annonse
– Det gir grunn til å tro at jenter som har startet på medisin i større grad fortsetter med behandlingen når de blir voksne, mens flere gutter slutter i tenårene. Det kan også være at gutter overbehandles, eller at jenter underbehandles. Vi har ikke diagnosematerialet til å si noe sikkert om det, sier Ruths.
Fastlegen tar over, men trenger hjelp
I Norge kan en ADHD-diagnose kun stilles i spesialhelsetjenesten, for eksempel av en barne- og ungdomspsykiater. Men etter at diagnosen er stilt, kan fastlegen ta over.
Sabine Ruths (Foto: UiB)
Det gjør de også i større og større grad:
Mens bare 17 prosent av reseptene på ADHD-medisin ble skrevet ut av fastleger i 2004, hadde andelen økt til nesten halvparten – 48 prosent – bare fire år senere.
Det er en utvikling Ruths mener vi må være meget oppmerksomme på.
– Det er nok en tendens i helsevesenet til at flere og flere oppgaver fra spesialhelsetjenesten veltes over på fastlegene. Men fastlegen må gjøre 100 forskjellige ting, og kan ikke være spesialist på alle felt, påpeker Ruths.
– Da er det er viktig at man følger opp fra spesialhelsetjenestens side, for eksempel med en årlig kontroll eller når det er behov for å vurdere om behandlingen bør justeres. Det er viktig at fastlegen har mulighet til å raskt henvise videre ved behov, og at det er et godt samarbeid mellom de forskjellige delene av helsevesenet.
– Er det et godt samarbeid i dag?
– På noen områder er det bra, men på andre må det bli mye bedre. Det gjelder blant annet for psykiatrien, sier Ruths.
