Mindre cannabis blant de yngste

Andelen som har brukt cannabis siste år har gått ned fra 9,6 prosent i 2004 til 7 prosent i 2009 blant de under 35 år.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: SIRUS/Nye bilder)
(Illustrasjonsfoto: SIRUS/Nye bilder)

Om rapporten

SIRUS er norsk kontaktpunkt for EU’s narkotikabyrå, EMCDDA.

Alle medlemslandene lager hvert år en nasjonal rapport over narkotikasituasjonen.

Rapporten utarbeides etter felles mal, og tar ikke sikte på å gi en fullstendig oversikt.

Årets rapport bygger i hovedsak på data fra 2009, men teksten er oppdatert fram til høsten 2010.

Rapporten utgis kun på engelsk.
 

Oppklaringsprosenten for narkotikaforbrytelser er høy. Renhetsgraden på beslaglagt heroin og kokain er historisk lav. Det har vært prisnedgang for større kvanta narkotika på det illegale markedet.

Dette er blant hovedsakene i SIRUS´ rapport om narkotikasituasjonen i Norge for 2010. SIRUS lager hvert år en rapport til EUs narkotikabyrå, EMCDDA, om narkotikasituasjonen i landet.

Bruk av cannabis

SIRUS foretar hvert femte år en undersøkelse om befolkningens bruk av rusmidler. Den nyeste ble gjennomført høsten 2009.

Både i 2004 og 2009 er andelen som har brukt cannabis noen gang høyest i aldersgruppen 25-34 år, mens andelen som har brukt cannabis siste år er høyest blant 15-24 åringer.

Men det har vært en klar nedgang i bruk siste måned blant de under 35 år sett under ett. I 2004 var andelen 4,5 prosent, mens den i 2009 var redusert til noe over 2 prosent.

Bruk siste år har gått ned fra 9,6 prosent i 2004 til 7 prosent i 2009. Derimot kan det spores en økning blant de over 35 år.

Andelen i hele utvalget 15-64 år som svarte at de noen gang har brukt cannabis, sank fra over 16 prosent i 2004, til under 15 prosent i 2009.

Tegn på endring?

Nedgangen i cannabisbruk blant de yngste kan være et tegn på en endring også på lengre sikt og en medvirkende årsak til nedgangen i utbredelsen på befolkningsnivå.

Men den kan også skyldes at utvalget er mindre representativt enn ved tidligere undersøkelser.

Utbredelsen av andre narkotiske stoffer er preget av stabilitet på et relativt lavt nivå.

I befolkningen sett under ett er det amfetamin som ligger høyest – nær 4 prosent har brukt det noen gang, deretter følger kokain som rundt 2,5 prosent oppgir å ha brukt.

Mange straffereaksjoner – høy oppklaringsprosent

Narkotikakriminalitet utgjør fortsatt den største gruppen av forbrytelser i Norge, og var i 2009 hovedlovbrudd i 43 prosent av alle forbrytelsessaker, ifølge SSB.

Oppklaringsprosenten for narkotikaforbrytelser er høyere enn for alle andre forbrytelser, og forholdstallet kan derfor gi et skjevt bilde av omfanget.

Anmeldte brudd på legemiddelloven, som utgjør nær halvparten av alle narkotikasakene, fører nesten alltid til en straffeforfølgelse og straffereaksjon.

Dommer

På den annen side kan mange dommer skjule narkotikakriminalitet – også av alvorlig art – siden det kun er hovedlovbruddet som blir synliggjort i statistikken.

Av noe under 13 000 straffereaksjoner der narkotika var hovedlovbrudd, resulterte ca. 12 prosent i ubetinget eller delvis ubetinget fengselsstraff. Bruk av narkotika som hovedlovbrudd førte til fengsel i 94 tilfeller, mens tallet var 156 i 2007.

Bruk og besittelse av mindre kvanta fører som regel til forelegg, og det ble idømt i 88 prosent av samtlige brudd på legemiddelloven i 2009.

Men disse havner også i strafferegisteret og kan gi komplikasjoner senere i forhold til å få stillinger eller utdanning som krever plettfri vandel, nekting av visum til noen land og utstedelse av førerkort. 

Svakere stoff

Av noe under 13 000 straffereaksjoner der narkotika var hovedlovbrudd i 2009 resulterte ca. 12 prosent i ubetinget eller delvis ubetinget fengselsstraff. (Illustrasjonsfoto: SIRUS/Nye bilder)
Av noe under 13 000 straffereaksjoner der narkotika var hovedlovbrudd i 2009 resulterte ca. 12 prosent i ubetinget eller delvis ubetinget fengselsstraff. (Illustrasjonsfoto: SIRUS/Nye bilder)

Ifølge Kripos var renheten av beslaglagt heroinbase 25 prosent i 2009, noe som er historisk lavt. Den varierer mellom 1 prosent og 55 prosent i analyserte beslag.

Den gjennomsnittlige styrkeprosenten av kokain er blitt halvert på fire år, fra 50 prosent i 2004 til 25 prosent i 2009.

For amfetamin var den gjennomsnittlige styrken omlag 29 prosent i 2009 og for metamfetamin 44 prosent, noe som er lavere for amfetamin og høyere for metamfetamin enn året før.

Som for heroin ble det også registrert stor spredning i styrkegraden, fra ca. 1 prosent og opp til 97 prosent. For hasj derimot har den gjennomsnittlige THC-styrken ligget på rundt syv prosent i mange år.

Prisnedgang for større kvanta

Oversikt over stipulerte narkotikapriser på det illegale markedet er innhentet fra Oslo politidistrikt mai 2010. Det ligger i sakens natur at en slik ’prisliste’ må tas med betydelige forbehold, men siden dataene over år er blitt innsamlet fra samme kilde, er en viss sammenligning mulig.

Det synes å ha vært et markert prisfall ved kjøp av fem gram både for heroin og kokain siden 2008. Ti-grams-prisen for amfetaminer kan ha falt med så mye som 25 prosent, og kokain med 18 prosent sammenlignet med 2008. For hasj synes prisene å være uendret.

Prisnivået for typiske salgsdoser har vært ganske stabile siden 2008: 200 kroner for 0,2 g heroin, 100 kroner for 0,2 g amfetamin, 300-400 kroner for 0,5 g kokain og 100 kroner for 0,7 g hasj.

11 nye stoffer på narkotikalisten

I 2010 førte Legemiddelverket 11 nye syntetiske stoffer opp på narkotikalisten etter en kort høringsfrist. Blant disse var GBL, mefedrone, mCPP og PMMA.

Det ble gjort til dels store beslag av mCPP i 2009, mens ni dødsfall i Norge hvor bruk av PMMA – et stoff som ligner både amfetamin og ecstasy, men er langt giftigere – var påvist skapte betydelig oppmerksomhet internasjonalt i fjor høst.

Referanse:

The Drug situation in Norway 2010, SIRUS 2011.