Helsetiltak virker bedre på jenter enn gutter

Mange barn ønsker å ta sunne valg – hvis de bare får muligheten. Men forskerne finner ikke en fasit som fungerer for alle barn.

Publisert
Forskerne klarte å påvirke barns vektutvikling, fysisk aktivitet, inaktivitet og kosthold, men endte ikke opp med en fasit. (Foto: Nicolas Tourrenc)
Forskerne klarte å påvirke barns vektutvikling, fysisk aktivitet, inaktivitet og kosthold, men endte ikke opp med en fasit. (Foto: Nicolas Tourrenc)

– I studien vår klarte vi i størst grad å påvirke jentene. De fikk lavere BMI, var mer i fysisk aktivitet, og satt mindre stille, forteller May Grydeland, doktorgradsstipendiat ved Norges idrettshøgskole.

Grydeland er i sluttspurten av sitt doktorgradsarbeid som er en del av studien Helse, ernæring, inaktivitet og aktivitet (HEIA). Målet er å bidra til sunn vektutvikling hos barn i overgangen til ungdomsalder.

Forskerne har klart å påvirke barns vektutvikling, fysisk aktivitet, inaktivitet og kosthold. Men de har ikke endt opp med en fasit.

– Vi har ikke funnet én måte å nå alle på. Vi ser for eksempel at de med lavest sosioøkonomisk posisjon, altså de med foreldre som har lav utdannelse, ikke blir påvirket i gunstig retning av de tiltakene vi igangsatte i studien, sammenliknet med de andre, forklarer Grydeland, som også er høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Urovekkende vektøkning?

Tilbake i 2005 så professor Knut Inge Klepp ved Universitetet i Oslo en urovekkende utvikling i barns vekt. Man så en tendens til flere overvektige barn, og det var grunnlaget for at HEIA-studien ble startet.

En gruppe forskere, deriblant annet May Grydeland, laget en rekke tiltak som skulle påvirke barn mellom 11 og 13 år på fire områder: de skulle bli mer fysisk aktive, sitte mindre stille, spise mer frukt og grønt og bytte ut sukkerholdig drikke med vann.

Målet var å forbygge en økning i BMI – altså få en sunnere vektutvikling. Barnas lærere skulle sette tiltakene ut i livet.

Forskerne så på hvilke tiltak som har hatt effekt tidligere, og satte sammen en tiltakspakke som skulle prøves ut blant skolebarn i alderen 11 til 13 år. Tiltakene ble satt i gang på 12 skoler i to skoleår mellom 2007 og 2009.

I tillegg var 25 andre skoler med som kontrollgruppe, for å se hva som skjedde med barna der forskerne ikke hadde satt i gang tiltak. Til sammen samlet de inn data fra ca. 1500 barn.

May Grydeland. (Foto: Benjamin A. Ward)
May Grydeland. (Foto: Benjamin A. Ward)

– Selv om vi klarte å påvirke adferden hos en del, var det grupper vi ikke nådde fram til, deriblant overvektige barn og gutter som sitter mye i ro foran en skjerm, sier May Grydeland.

Dette var uventet, ettersom tiltakene var utformet spesielt for å nå denne aldersgruppen. Forskerne vet at jenter generelt er mer opptatt av helse og sunnhet enn gutter i den alderen.

I tillegg er kanskje jentene mer pliktoppfyllende? Hadde det noe å si at alle forskerne i prosjektgruppen var kvinner, og at det var mange kvinnelige lærere som bidro til at tiltakene ble gjennomført? Alt dette blir bare spekulasjoner for forskerne i etterkant.

– Det er likevel et viktig funn at vi ikke lykkes med å nå enkelte grupper, for da kan vi forbedre tiltakene i neste omgang for nettopp også å treffe dem, meddeler stipendiaten.

Ble mer aktive

Elevenes aktivitetsnivå ble målt med såkalte akselerometre. Det er en avansert skritteller som måler bevegelse, og som festes på elevenes hofte. Hvert skolebarn gikk med måleren i fem dager.

Forskerne brukte tre dager fra hver elev: en helgedag og to ukedager. Elevene ble først målt før tiltaksperioden begynte, og så igjen da den var over.

Grydeland og resten av HEIA-gjengen har også gjort andre interessante funn. For eksempel at barn som spiser daglig frokost, er oftere normalvektige enn de som ikke gjør det.

TV-titting er den undersøkte faktoren som har tydeligst sammenheng med overvekt for gutter. Barn har 40 prosent høyere risiko for overvekt med hver ekstra time TV-tid per dag.

Klart til bruk i skolen

Hvor vellykket implementering av nye tiltak er, er veldig personavhengig. Skolens ledelse og lærere må være motiverte selv. (Foto: Andreas B. Johansen)
Hvor vellykket implementering av nye tiltak er, er veldig personavhengig. Skolens ledelse og lærere må være motiverte selv. (Foto: Andreas B. Johansen)

Tiltakene skulle være såpass lite krevende at de kunne brukes direkte i hele Skole-Norge, hvis de var vellykkede.

Det var snakk om små enkle tiltak, som for eksempel fruktpauser, der barna skar opp og tilberedte frukt og serverte hverandre, eller enkle aktiviteter i løpet av skoledagen som skulle bryte opp stillesittende tid.

I tillegg ble det lagt vekt på økt aktivitet, glede og mestring i kroppsøving, og en aktiv skolevei.

– Selv om vi kunne påvise effekt av tiltakene, er det likevel to grunner til at det er vanskelig å bruke dem i skolen. For det første opplever skolene at de har nok å henge fingrene i fra før.

– Det merket vi gjennom at det var vanskelig å rekruttere skoler til studien. For det andre er innføringen av tiltakene personavhengig. Skolens ledelse og lærere må være motiverte selv, opplyser Grydeland.

Forskerne målte hvordan tiltakene ble innført. I starten var det stor iver og god oppfølging, og så dabbet det av. Tanken var at elevene og deres foreldre stadig skulle få små drypp med påminnelser og inspirasjon til å ta gode valg.

– Oppsummert er min konklusjon er at vi kan påvirke barns helsevaner gjennom enkel tilrettelegging. Men å få i gang tiltak er en utfordring, og det er vanskelig å nå alle grupper med samme metode.

– Tiltakene i studien synes å fungere, men de må tilrettelegges og følges opp. Mange ønsker å ta de sunne valgene – hvis de får muligheten, slår Grydeland fast.