Nytt syn på rusbehandling

Substitusjonsbehandling har nå blitt en akseptert og etablert del av behandlingstilbudet for rusmiddelmisbrukere i Norden.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Metadon er mye brukt i substitusjonsbehandling av rusmiddelmisbrukere.
Metadon er mye brukt i substitusjonsbehandling av rusmiddelmisbrukere.

Substitusjonsbehandling er å gi pasientene et annet og mindre skadelig medikament, for eksempel metadon istedenfor morfin.

I Norge og Finland er dette ganske nytt, her ble ikke slik behandling tatt i bruk før sent på 1990-tallet.

– Men går det medisinske fokuset i denne behandlingen på bekostning av det psykososiale? spør SIRUS-forsker Astrid Skretting.

– I dag har det medisinske fokuset i substitusjonsbehandlingen for rusmiddelmisbrukere blitt så sterkt at man kan spørre om det er i ferd med å fortrenge et psykososialt perspektiv, mener hun.

– Forskningen viser relativt tydelig at psykososial støtte er nødvendig for pasienter i substitusjonsbehandling. Uten slik støtte kan det bli vanskelig å oppnå målene som ligger til grunn for behandlingen, fortsetter Skretting.

Endret syn

I en ny artikkel belyser hun og Pia Rosenqvist fra Nordens Välfärdscenter (NVC) hvordan synet på og praksisen i substitusjonsbehandling i Norge, Sverige, Danmark og Finland har endret seg.

De tar utgangspunkt i landenes offisielle retningslinjer, som bestemmer under hvilke forhold, for hvem og av hvem substitusjonsbehandling skal tilrettelegges.

– I mange år var det sterk motstand mot substitusjonsbehandling i Norge, Sverige og Finland. Landene førte en restriktiv narkotikapolitikk, og satset på en sosialfaglig tilnærming heller enn en medisinsk, til misbruksproblemer.

– Debatten beveget seg så forbi fagmiljøene og var i perioder øverst på den politiske dagsorden, sier Skretting.

Slutten av 90-tallet

Astrid Skretting. (Foto: SIRUS/Nye bilder)
Astrid Skretting. (Foto: SIRUS/Nye bilder)

Metadonbehandling startet i Danmark og Sverige på 1960-tallet, mens Norge og Finland ikke ga klarsignal til slik behandling før sent på 1990-tallet. I dag har imidlertid de to landene utvidet sin substitusjonsbehandling betraktelig.

Retningslinjene har blitt mindre strenge, selv om tilbudet i praksis inkluderer ulike kontrolltiltak.

Terskelen for å motta substitusjonsbehandling har fortsatt å være lavest i Danmark, der behandlingen er mer innrettet mot skadereduksjon enn i de andre landene.

Referanse:

Astrid Skretting & Pia Rosenqvist: Shifting focus in substitution treatment in the Nordic countriesNordisk alkohol och narkotikatidskrift 6, 2010.

Powered by Labrador CMS