Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Lang sommerferie kan virke gunstig på helsa. Det spekulerer i hvert fall et knippe forskere i. Det viser seg nemlig at dødsraten synker betraktelig på sensommeren og tidlig høst i en rekke land.
- Jeg tviler på at sommerferien alene spiller inn, sier forsker Helge Brunborg ved Statistisk sentralbyrå.
Færre dør i september
Forskere fra Alfa Institute of Biomedical Science i Marousi i Hellas har undersøkt dødsfall i løpet av en 60-årsperiode. Landene som inngår i studien er blant annet Hellas, Frankrike, Spania, Sverige, USA, Australia og Japan.
Resultatene viser at dødsraten går ned i flere middelhavsland i september måned. Nord Amerika og Sverige ligger på bunn i august, Japan hadde en nedgang i juli og Australia i mars. Mars måned regnes som sensommer i Australia.
Litt mindre varmt
Endringer i dødsfall sees ofte i sammenheng med ekstremt kaldt eller varmt vær. Det er mye som tyder på at det er helseskadelig å bli utsatt for både kulde og varme i lang tid.
- Den synkende andelen døde på sensommeren kommer nok av at den varmeste perioden er over, sier hovedforfatteren bak studien, Dr. Matthew Falagas, i en pressemelding.
Noe som er mindre diskutert blant forskere er sommerferiens mulige innvirkning på statistikkene. Forfatterne bak rapporten mener det kan spille inn.
- Et høyt inntak av D-vitaminer og mindre stress som følge av ferie kan virke gunstig på helsa, foreslår forskerne i studien som nylig publisert i Canadian Medical Association Journal.
Norge på bunn i juni
Helge Brunborg, forsker ved Seksjon for demografi og levekårsforskning i Statistisk sentralbyrå, kjenner ikke til den greske studien. Han vet heller ikke om det finnes tilsvarende studier for Norge
"Helge Brunborg."
- Det er ikke gjort så mange systematiske årsberegninger på dødsfall i Norge over tid. Men siste statistikk viser at fra januar 2007 til februar 2008 var det færrest som døde i juni måned.
- Det døde flest i januar 2008. Kvartalstall for årene 1990-2008 viser at det døde færrest i 3. kvartal (23,5 prosent) og flest i 1. kvartal (26,8 prosent), forteller Brunborg til forskning.no.
Komplekst årsaksbilde
Ifølge Brunborg var det trolig en tettere sammenheng mellom økte dødsfall og matbeholdning før 1800. Da matlageret tok slutt i mars og april, økte ofte dødeligheten. - I dag er årsaksbildet mer komplekst. Lungebetennelse og influensa i desember og januar slår helt klart ut i høyere dødstall i vintermånedene.
Annonse
- Har du noen tro på at sommerferien kan føre til færre dødsfall?
- Det er selvsagt logisk at et høyt inntak av D-vitaminer er gunstig for helsa. Og at mangel på lys og sol i vinteråret kan ha motsatt virkning.
- Men jeg stiller meg mer tvilende til at sommerferien ene og alene gir en bedre psyke som motvirker dødsfall.
- Jeg tror heller at natur og klima spiller inn. Hetebølgen i Frankrike for noen år tilbake tok for eksempel mange liv. Det er klart at det er tøft, særlig for gamle mennesker, å håndtere over 40 varmegrader.
- Dersom de eldste og svakeste dør på grunn av hete i sommermånedene, kan dette føre til at dødeligheten blir lavere når den varmeste perioden er over.
Viktig kunnskap
- Forskerne bak rapporten etterlyser nå ny forskning som kan forklare dødsratene. Hvorfor er det så viktig med slike studier?
- Med kunnskap er det lettere å gjøre noe. Vi kan be folk om å spise sunn kost og ta vitaminer, og skulle ferien spille inn, så er det viktig med nettopp ferie.
- Videre kan Folkehelsa være beredt med vaksiner og lignende, dersom de vet at det kommer epidemier med høy dødelighet.
Det er også gjort funn i Norge som viser at flere eldre dør av hjerte-karsykdom om vinteren enn på andre årstider.
Annonse
For eldre over 60 år er sjansen for å dø av hjerte- og karsykdommer i snitt 22 prosent høyere i vintermånedene enn om sommeren. I enkelte år har tallene vært opp mot 50 prosent.
