Dyr helse er ikke alltid best

Norge bruker svært store ressurser på helsetjenesten, vi har god helsetilstand og stort sett gunstige helsevaner. Likevel skårer vi bare middels på OECDs nye helsetjenesteundersøkelse.

Publisert
OECD tar pulsen på helsetjenesten
OECD tar pulsen på helsetjenesten

OECD-rapporten:

  • Gjelder alle 30 medlemsland
     
  • Bygger på registrerte data fra helseinstitusjonene
     
  • Omfatter 15 indikatorer for å måle kvaliteten i helsetjenesten på følgende områder:
    - Kroniske tilstander: astma, kols, diabetes, hjertesvikt, høyt blodtrykk
    - Akutt forverring av kroniske tilstander: akutt hjerteinfarkt, hjerneslag
    - Psykiske lidelser: schizofreni, bipolar lidelse
    - Kreft: livmorhals, bryst, tykktarm og endetarm
    - Smittsomme sykdommer: vaksineringsprogrammer
     
  • Omfatter 13 indikatorer for å måle helsetilstanden:
    - Norge ligger i toppsjiktet på ni indikatorer og skårer gjennomsnittlig på resten.
  • Hovedbildet er også positivt når det gjelder helsevaner, med unntak av fysisk aktivitet for de unge:
    - Bare 15,6 prosent av norske ungdommer i alderen 11, 13 og 15 år driver daglig moderat til intensiv fysisk aktivitet, mot 20,2 prosent for OECD-landene samlet. 

    Kilde:  “Health at a Glance. Indicators 2009”  fra OECD.
     

OECD-rapporten “Health at a Glance 2009” bygger på registrerte data fra helseinstitusjoner i alle 30 medlemsland.

- For første gang har vi en ordentlig måling av helsetjenestens arbeid, sier Geir Bukholm, avdelingsdirektør ved Kunnskapssenteret.

Høyere utgifter til pleie og omsorg

Bare USA brukte mer ressurser enn Norge på helsetjenester per innbygger i 2007. Men bryter man ned utgiftene på ulike typer tjenester, er bildet mer sammensatt.

Norge skiller seg ut med den nest laveste andelen utgifter til legemidler og medisinsk-tekniske hjelpemidler. De lave utgiftene her skyldes blant annet lavere norske legemiddelpriser.

Siden 2000 har Norge hatt en realprisnedgang på 4 prosent hvert år.

På den andre siden skiller Norge seg ut med den høyeste andelen utgifter til pleie og omsorg.

- Det er uklart om forskjellen er reell eller om det skyldes ulike måter å registrere helse- og sosialutgifter på i de forskjellige landene, kommenterer Kunnskapssenteret i et notat til OECD-undersøkelsen.

Står resultatene i forhold til innsatsen?

Med helseutgifter per innbygger høyt over gjennomsnittet for OECD er det rimelig å spørre seg om den norske helsetjenesten yter tilsvarende mer enn gjennomsnittet for OECD-landene.

Ifølge rapporten skårer norsk helsetjeneste bare gjennomsnittlig på hele 8 av de i alt 15 indikatorene for kvalitet i behandling og forebygging (se faktaboks) og mer enn gjennomsnittlig på bare 6 indikatorer.

Hyppigere reinnleggelser

På ett område skårer Norge blant de svakeste, og det gjelder reinnleggelse for schizofreni og bipolare lidelser innen 30 dager etter utskriving.

OECD regner reinnleggelser så kort etter utskriving som uplanlagte og en indikasjon på dårlig kvalitet i samhandlingen mellom aktørene i helsetjenesten etter at pasienten er skrevet ut fra en psykiatrisk institusjon.

Siden de norske reinnleggelsene også omfatter planlagte reinnleggelser på de distriktspsykiatriske sentrene (DPS), kan tallet ligge for høyt for Norge. Jumboplassen deler vi med andre skandinaviske land, og Geir Bukholm mener indikatoren må tolkes med forsiktighet.

- Sannsynligvis er dette mest et uttrykk for at psykisk helsetjeneste i Norden organiseres forskjellig fra resten av OECD-landene. Hele Norden mener det er bra med reinnleggelser.

- Selv de som er alvorlig syke skal få lov til å bo hjemme, men ha muligheten til å komme inn igjen, sier Bukholm.

Blant de beste på behandling av slag

Norge utmerker seg sammen med de øvrige nordiske landene med å ha den laveste andelen dødsfall i sykehus etter hjerteinfarkt og hjerneslag. For blodpropp i hjernen har Norge den største nedgangen i andel dødsfall av samtlige land.

For hjerteinfarkt må imidlertid resultatet tolkes med forsiktighet på grunn av måten tallene er beregnet på.

OECD forklarer de gode nordiske resultatene med bedre organisering. Her i nord har man vært tidlig ute med å innføre egne slagenheter i sykehusene, og det har gjort det enklere å komme lynraskt i gang med diagnose og behandling, slik forskning tidlig på 90-tallet hadde vist var effektivt.

Målemetoden må utvikles videre

Geir Bukholm.
Geir Bukholm.

OECD startet forarbeidet til rapporten i 2003 med prosjektet Health Care Quality Indicators. Etter omfattende vurderinger kom man fram til de 15 kvalitetsindikatorene.

- Dette er riktig vei å gå, men vi må videreutvikle systemet for måling, sier Bukholm.

Indikatorsystemet for overvåking av kvaliteten i den norske helsetjenesten er under revisjon, og Kunnskapssenteret arbeider nå med forslag til et overordnet rammeverk i samarbeid med Helsedirektoratet.

Kilder:

Norsk helsetjeneste sammenliknet med andre OECD-land. Notat fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, desember 2009.

Health at a Glance – Indicators 2009. Rapport fra OECD, desember 2009.