Arbeidere i sementindustrien og innen bygg og anlegg puster inn sementstøv som er mer skadelig enn antatt. Forskere frykter at det kan gi sykdommer i luftveiene.
Sement er finmalte materialer som sammen med vann danner et sterkt bindemiddel.
Det blir i første rekke brukt til å fremstille betong og mørtel.
Ved produksjon av sement blir kalkstein malt, sammen med leire eller en annen silikatkilde, samt en rekke tilsetningsstoffer.
Dette blir til et råmel som brennes i en lang, roterende ovn slik at blandingen blir delvis flytende.
Under prosessen dannes spesielle oksyder av kalsium, silisium, aluminium og jern.
Ut av ovnen får man klinker, som er hovedingrediensen i sementproduksjon.
De males på ny sammen med tilsetningsstoffer, blant annet gips og jernsulfat, og blir til sement.
Det er kjent at kontakt med sement gir en type hudsykdom som utgjør en betydelig andel av uførhet og yrkeshemming som skyldes hudsykdommer.
- Sementstøveksponering er et potensielt problem ikke bare hos sementprodusentene, men også hos sluttbrukerne av tørr sement og i utblandingsfabrikker for ferdigbetong, skriver Arbeidsmiljøinstituttet på sine nettsider.
For første gang er det påvist betennelsesforandringer i luftveiene og i blod hos sementarbeidere som har vært utsatt for støvnivåer som er i tråd med dagens grenseverdi.
Dette er tidlige tegn på betennelse eller irritasjon.
Eksperter frykter at sementstøv i lungene kan føre til KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) eller astma.
Foreslår ny grenseverdi
De nye resultatene viser også at de som har vært borti mest støv, har lavest lungefunksjon og mest plager fra lungene.
- Her er det grunnlag for å være føre var. Jeg vil anbefale å senke grenseverdien til ett milligram sementstøv per kubikkmeter luft i sementproduksjon, sier Anne Kristin Møller Fell.
Per i dag er den generelle grenseverdien for såkalt respirabelt støv, det vil si finkornet støv som kan komme helt ned i lungene, på fem milligram per kubikkmeter.
Sementstøvet faller inn under denne klassifiseringen fordi det ikke er regulert spesifikt som enkelte andre typer støv.
Omstridt
Sement er det produktet som er mest brukt i bygg- og anleggsbransjen på verdensbasis. Om produksjon eller håndtering av sement kan gi varige luftveisplager har lenge vært omstridt.
I sitt doktorgradsarbeid har Møller Fell undersøkt ansatte i den norske sementindustrien, og sementarbeidere i flere europeiske land.
7. september disputerer hun ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Til daglig jobber hun som overlege ved Sykehuset i Telemark.
Gjelder mange
I Norge er det rundt 330 mennesker ansatt i to sementfabrikker, men i tillegg kommer hele bygg og anlegg.
- Her er det rundt 200 000 arbeidere bare i Norge, og 10-11 millioner ansatte i Europa, som håndterer sement, sier Møller Fell.
For de som håndterer våt sement, er ikke sementstøvet noe problem. Slik er det ofte i større byggeprosjekter.
- Så i bygg og anlegg handler det kanskje mest om de som holder på med litt mindre oppgaver, som blander sement selv, tømmer sekker og så videre, sier Møller Fell.
Annonse
En tidligere tysk studie har vist at ansatte i bygningsindustrien generelt eksponeres for betraktelig mindre sementstøv enn arbeidere i sementindustrien.
Høyest eksponering for sementstøv i arbeidsluften blant arbeidere som jobbet med rengjøring på sementfabrikker, og blant bygningsarbeidere som arbeider med reparasjon av betong.
Lavest eksponering fant en blant bygningsarbeiderne som jobbet med forskaling og betongfylling (helling).
Tiltak
Når det gjelder tiltak er det viktigste å gå til kilden for eksponeringen.
- Det vil si å sørge for at det kommer mindre sementstøv ut i lufta som de ansatte puster inn. Når det ikke er mulig, bør man bli strengere og bedre med verneutstyr, sier hun.
- I tillegg er det viktig å overvåke arbeidere som er ute i mye støv. De bør ta pusteprøver regelmessig for å teste lungefunksjon, sier Møller Fell.
Ut fra dataene hennes er det omtrent ti prosent av de ansatte i sementindustrien som blir utsatt for mer sementstøv enn ett milligram per kubikkmeter.
Testing av lungefunksjon. (Foto: Anne Kristin Møller Fell)
- Det er altså ikke et kjempeproblem i dag, men det krever noen investeringer, sier hun.
Setter i gang tiltak
Thomas Thomassen er arbeidsmedisiner og konsernlege i Norcem, selskapet som eier de to norske sementfabrikkene i Brevik og Kjøpsvik. Flere av de ansatte her har deltatt i studiene.
Annonse
- Det er veldig nyttig for oss i industrien å få kartlagt dette, og få på bordet hvilken helserisiko som er knyttet til sement, sier Thomassen.
Han forteller at Norcem er i ferd med å sette i gang tiltak der arbeidere blir utsatt for høy eksponering.
- Det er laget en plan for fabrikken i Brevik nå, for å redusere støveksponeringen i en del områder, sier han.
Kvartsstøv
I forbindelse med undersøkelsene har det blitt gjort en rekke målinger i fabrikkene.
- Vi vet hvor i fabrikkene eksponeringen er høyest. Der leter vi etter lekkasjer og ser på muligheter for å redusere støvutslippet, sier Thomassen.
Han forteller også at selskapet fokuserer på kvartsstøv, som han mener er den verste støvtypen i sementproduksjonen.
- Det går mye på å endre produksjonsutstyr så lekkasjene blir mindre, og utvikle bedre arbeidsmetoder så vi ikke koster og feier så mye når vi gjør reint, men heller støvsuger mer. Bruk av verneutstyr er også viktig, sier konsernlegen.
- Har sett få tilfeller
Han sier han har sett få tilfeller av luftveissykdom på grunn av sementen blant de ansatte på sementfabrikkene.
- Jeg har vært bedriftslege i mange år, og det er ikke mange tilfeller av luftveissykdom som helt klart skyldes sement.
- Sementstøv er en liten risikofaktor sammenlignet med for eksempel røyking. Det er flere av våre ansatte som røyker, og som har KOLS.
Annonse
- Samtidig finnes det eksempler på ansatte som sannsynligvis har en KOLS hvor svevestøvet er en viktig bidragsfaktor, men det er veldig få, sier Thomassen.
Han mener det gjerne dreier seg om personer som er mer sårbare enn de fleste, og som kanskje har en annen sykdom i tillegg.
Han understreker at bedriftene er veldig interesserte i å kunne mer om sammenhengen mellom sementstøv og lungeplager.
- Fra industriens side syns vi det er veldig positivt at noen forsker på dette, og vi vil bruke kunnskapen til å bedre arbeidsmiljøet, sier han.
Dårligere lungefunksjon
Møller Fells undersøkelser av norske sementarbeidere viser at ansatte med høyere støvnivåer har dårligere lungefunksjon enn de som puster inn mindre støv, altså de som har kontorjobber og lignende.
Anne Kristin Møller Fell. (Foto: Privat)
- Vi måler det man klarer å puste ut på ett sekund, og forskjellen er på en kvart liter, forteller hun.
- Det er noe disse personene vil merke, og derfor klinisk interessant.
Møller Fell understreker at forskerne her ikke har helt kontroll på om det er andre ting som gjør at denne gruppen ansatte kan ha fått lavere lungefunksjon, selv om de har korrigert for røyking.
- Det kan være snakk om sosioøkonomiske forhold. Vi sammenligner jo administrativt ansatte med de som er høyest eksponert for sementstøvet, sier hun.
Forteller om mer plager
Støvutsatte arbeidstagere rapporterer også om mer plager fra luftveiene enn de kontoransatte.
Annonse
- Det dreier seg om en kombinasjon av plager, som hoste, piping og tungpust. Resultatene tyder på at det er noen som har KOLS, sier hun.
Thomassen mener på sin side at dette er reversible plager. Forskerne understreker at de er usikre på hva dette kan føre til over tid.
Utfordringen er å sammenligne sementarbeiderne med normalbefolkningen.
- De studiene som er gjort så langt har ikke vist at det er mange flere sementarbeidere med denne sykdommen, sammenlignet med befolkningen generelt, sier Møller Fell.
Det finnes imidlertid en effekt som gjør denne forskningen vanskelig, kalt frisk arbeider-effekten.
- De som begynner å jobbe er friskere, og de som får plager slutter. Dermed får du en dobbel effekt og en veldig frisk gruppe man undersøker.
- Derfor blir det ikke riktig å telle hvor mange som blir syke første gang man undersøker. Man må se på utviklingen over tid - hvor mange sykdomstilfeller oppstår i denne gjengen over en lengre periode?
Vet ikke
Forskerne vet heller ikke nøyaktig hva det er ved sementstøvet som gjør at det irriterer lungene.
- Folk flest vet at sement kan gi eksem og etseskader, men det har ikke vært fokus på dette med luftveisplager, sier Møller Fell.
Når sement kommer i kontakt med vann blir det etsende.
- Vi lurer på om det kan være den veldig høye pH-verdien. Sement inneholder også små mengder krom, som kan være et irriterende og allergifremkallende stoff, og det samme gjelder kvarts.
- Men det kan også være rett og slett at det er veldig mange små partikler, sier Møller Fell.
Thomassen sier at råvarene til norsk sement inneholder kvarts, men at kvartsen er omsatt til amorft silisium når materialene kommer ut av ovnene.
- Dette er helt ufarlig. Norsk sement har også vært dekromatisert siden 1985 og inneholder ikke en allergifremkallende mengde krom. Dekromatiseringen skjer i sementmøllene, sier han.
Samarbeid
I flere av studiene som inngår i doktorgradsarbeidet har Møller Fell samarbeidet med forskere ved Lungeavdelingen på Rikshospitalet og ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
Ved STAMI fortsetter den internasjonale studien som ser på europeiske sementarbeidere i en periode på fire år.
Betennelsesforandringene som er dokumentert i Møller Fells doktorgrad viser riktignok at lungene blir irritert av sementstøvet.
- Men vi vet enda ikke hva dette utvikler seg til over tid.
Innsamlingen av data til den store europeiske undersøkelsen avsluttes i 2012, og da forventer forskerne å sitte med et enda tydeligere svar. Noen av resultatene er allerede publisert.
- Så langt er det ingenting som tyder på at dette kommer til å peke i andre retninger enn mine studier, sier Møller Fell.
Denne studien omfatter over 4 000 ansatte ved 24 sementfabrikker i Norge, Sverige, Estland, Sveits, Italia, Spania, Hellas og Tyrkia.
STAMI-studien er i stor grad finansiert av den europeiske sementindustrien (Cembureau).
- Alle involverte er opptatt av uavhengighet, og STAMI har kontraktfestet at alt publiseres uten innblanding fra industrien, sier Møller Fell.
Hun har også mottatt finansiering fra industrien, men hoveddelen av studiene hun har utført i sin doktorgrad er betalt av Helse Sør-Øst.
