Lykken er å runde 60

Er du fanget i førtiårskrisa, eller på vei inn i den? Fortvil ikke. Etter førtiårene går det ifølge franske forskere bare en vei: Oppover.

Fra og med 20 årene blir vi stadig mindre lykkelige, men etter førtiårene snur det altså, og toppen når vi mellom 65 og 70 år.

Deretter går det raskt nedover igjen.

Konklusjonene er del av en større studie av hvordan folks følelse av lykke utvikler seg i Frankrike.

Studien er utført av forskere ved det franske statistiske sentralbyrået Insee, på bakgrunn av meningsmålinger i EU, der folk siden 1975 blant annet har blitt spurt om hvor fornøyde de er med livet.

På bakgrunn av dette har forskerne utviklet en ”lykkekurve” som skal vise hvordan lykkefølelsen utvikler seg i løpet av et liv.

Sammensatt

Det er selvsagt en grov forenkling, noe også de franske forskerne innrømmer. Følelsen av lykke er individuell, og hvordan dette utvikler seg i løpet av et liv varierer fra person til person.

Lykkefølelsen påvirkes både av målbare faktorer som inntekter, helsetilstand og arv, og av psykologiske faktorer, som hvor optimistisk man er, hvordan man sammenligner seg med andre og hvilke forventninger man har til livet, påpeker forskerne bak den franske studien.

Resultatene sammenfaller med tidligere studier av hvordan lykkefølelsen utvikler seg i løpet av livet, ifølge professor Joar Vittersø ved Universitetet i Bergen.

– Om du følger enkeltindivider, vil du i tillegg kunne se en markant nedgang i lykkefølelsen mot slutten av livet, et halvt år før folk dør. Dette påvirker helt sikkert statistikken for de som passerer 70 år, sier forskeren.

Lykke blant unge

Studier viser også en fallende kurve før fylte 20 år, spesielt blant jenter, ifølge Vittersø.

– Det har å gjøre med at den psykiske helsen går litt ned utover i ungdomsårene. Over hele den vestlige verden ser det ut til at for eksempel depresjoner øker fra 14 - 15 års alderen og noen år framover.

- Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men det er et stabilt funn som påvirker den gjennomsnittlige lykkefølelsen i denne aldersgruppen, spesielt hos jenter, sier Vittersø.

Selv om den franske kurven sammenfaller med tidligere studier, legger Vittersø til at forskjellen mellom topp- og bunnpunkt ikke er spesielt stor.

– Man skal derfor være forsiktig med å si at det er store svingninger, utviklingen hos en person kan følge helt andre akser, sier lykkeforskeren.

Penger

Lykken er en stor bankkonto, en god kokk og en god fordøyelse, hevdet forfatteren og filosofen Jean-Jacques Rousseau i sin tid.

Vel, så enkelt er det ikke, ifølge de franske forskerne. Riktignok spiller inntektene inn som en av flere faktorer, men graden av lykke kan ikke forklares med inntektene alene.

Forskerne viser til at folk i Frankrike har gjennomsnittlig høyest inntekt rundt 45 år, og at dette ikke henger sammen med kurven over når folk erklærer seg som mest fornøyde.

De franske forskerne viser også til en britisk studie fra 2007, som ga samme konklusjon. I denne erklærte britene mellom 35 og 44 år seg som mindre lykkelige enn de som var yngre og eldre, mens inntektene på denne tiden var på sitt høyeste.

Forskjeller mellom land

Vittersø viser til at det finnes mange studier av betydningen inntektene har for lykkefølelsen.

– Når det gjelder inntektsforskjellene innad i land, har man sett at de med høy inntekt sier at de er mer tilfredse enn de med lav inntekt gjør, forteller han.

Forskeren viser videre til sammenligninger mellom land med ulike velstandsnivå. Disse viser at befolkningen i land med høyt BNP per innbygger erklærer seg som mer fornøyde enn befolkningen i fattige land.

Bildet er imidlertid ikke entydig: USA og Japan skiller seg ut blant de rike landene, mens man i latinamerikanske land med lavt BNP per innbygger finner noen av de mest tilfredse og lykkelige i verden.

– Det er to ulike måter å måle lykke på. Den ene er å spørre hvor lykkelige folk er med livet sitt generelt, den andre er å spørre folk gjentatte ganger om hvor lykkelige de er i konkrete situasjoner, og så legge sammen alle situasjonene til et lykke-gjennomsnitt, sier Vittersø.

Han legger til at med den siste metoden ser man en langt svakere sammenheng mellom inntekter og lykkefølelse.

Økonomisk vekst

De franske forskerne avviser også at lykkefølelsen i en befolkning øker i takt med en generell økonomisk vekst.

De viser til at andelen som erklærer seg som ganske eller svært fornøyde i Frankrike, har vært stabil rundt 75 prosent i perioden fra 1975 til 2000. I samme periode økte BNP per innbygger med 60 prosent.

Forskerne viser til en lignende amerikansk studie fra 1974. Denne konkluderte med at BNP per innbygger økte med 60 prosent fra 1945 til 1970, mens andelen som erklærte seg som ”svært lykkelige” i samme periode lå stabil rundt 40 prosent.

I enkelte land, som for eksempel Danmark, har vært en jevn økning i lykkefølelse de siste 50 årene, forklarer Vittersø.

– En god del land viser slike økninger, noe som også er observert i Norge i løpet av de aller seneste årene, sier han.

Referanse:

Studien “Le bonheur attend-il le nombre des années ?” er skrevet av forskerne Cédric Afsa og Vincent Marcus ved L’Institut national de la statistique et des études économiques (Insee).
 

Powered by Labrador CMS