I 1993 brukte norske myndigheter begreper som halvkriminell, vindusknusing, hærverk og politisk demonstrasjon når terrortrusselen mot Norge ble vurdert. Siden da har norske myndigheter fornyet sitt syn på terror og oppjustert terrorberedskapen kraftig.
Terrormålet henger logisk sammen med terroristens politiske mål.
Eksempler på terrorhandlinger er slåsskamper, vindusknusing, demonstrasjoner, tåregassangrep og bombeangrep.
Det norske samfunnet bør innføre symbolske sikkerhetstiltak på nivå med andre land. Internasjonalt samarbeid, dialog og å dempe fokuset på terrorisme er viktige midler for å bekjempe terrorisme.
Den nye forståelsen av terrorisme
Hvem terroristen er, og terroristens motiv er ikke lenger like viktig.
Økt oppmerksomhet om religiøst motivert terrorisme.
Terrorhandlinger er angrep på livsviktig infrastruktur og massedrap på uskyldige mennesker.
Terrorister vil ta i bruk nye former for våpen, for eksempel datavåpen, kjemiske våpen og masseødeleggelsesvåpen.
Sikkerhetstiltak mot terrorisme skal være basert på føre var-prinsippet og worst-case-tenkning. Sikkerhets-tiltakene skal være på nivå med andre lands, og Norge skal følge internasjonale regler.
– Det som forandret seg etter 11. september, var at man fikk et mer klart bilde av hvem en terrorist kan være. I dag ville vi aldri tenke at en vindusknuser kan være en terrorist.
– Så den terrorforståelsen vi hadde på begynnelsen av nittitallet, ble definitivt noe «gammeldags» etter 11. september, forteller Sissel Jore.
Hun arbeider med en doktorgrad i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger.
Jores forskning viser at siden 1993 har norske myndigheter fornyet sitt syn på terror og oppjustert terrorberedskapen i samsvar med den nye, globaliserte terrorforståelsen.
Før var de tilbøyelige til å bruke begreper som halvkriminell, vindusknusing, hærverk og politisk demonstrasjon når terrortrusselen mot Norge ble vurdert.
Etter år 2000 oppstod det en endring i forståelsen av terrorisme. Samfunnet kunne bli truet av nye former for terrorisme som ville bruke nye våpen, også masseødeleggelsesvåpen.
Denne endringen i forståelsen av terrorisme har vært en medvirkende årsak til at vi har fått et nytt lovverk og en norsk terrorberedskap på alerten.
En ny terrorforståelse
– Man skulle tro at norske myndigheter fikk det nye synet på begrepet terrorisme etter 11. september 2001. Den nye forståelsen kom imidlertid alt på slutten av 1990-tallet.
– Både EUs og NATOs nye strategiske konsept fra 1999 vektla trusselen fra terrorisme. Men også en del forskere framsatte teorier om at terrorismen ville endre karakter, og at nye, mer dødelige former for terrorisme ville kunne utgjøre en trussel i framtiden, forklarer Jore.
Sårbarhetsutvalget i 2000 skulle utrede samfunnets sårbarhet med sikte på å styrke samfunnets sikkerhet. Med dette utvalget skifter Norge forståelse av hva en terrorist er.
– Tidligere var det en logisk sammenheng mellom terrorhandlingen og målet. Et angrep på en ambassade kunne settes i en sammenheng og forstås ut fra ulike motsetninger og konflikter.
– En terrorist hadde et forståelig motiv. Sårbarhetsutvalget flyttet oppmerksomheten vekk fra motivasjonen. I stedet så man på våpenet og truslene og på hva en terrorist er i stand til å gjøre. Utvalget introduserte nye begreper som for eksempel dataterrorisme, radiologisk terrorisme, nukleær terrorisme og atomterrorisme.
– Disse begrepene gir oss en helt ny forståelse av hva terrorisme er, og hva terrorister er i stand til å gjøre, forklarer Jore.
Hun har funnet at før 2000 ble både argumenter for og imot at Norge kunne sees som et potensielt terrormål, drøftet i myndighetsdokumentene. Etter 2000 er det bare argumentene for som blir drøftet.
– Når det dreier seg om terrorister som kan komme til å bruke atomvåpen mot det norske samfunnet, blir dette en trussel som samfunnet ikke kan akseptere, og motivasjonen bak blir ikke lenger like viktig.
Ny sikkerhetsberedskap
"Politiet i andre land valgte en mykere linje, og norsk politi fulgte etter."
Med den gamle terrorforståelsen trengte man ikke særlovgivning for å beskytte samfunnet.
Annonse
Med den nye terrorforståelsen betraktes terror som en alvorlig risiko for hele samfunnet, særlig terror rettet mot livsviktig infrastruktur – det vil si transportmidler, veier, vannforsyning, telekommunikasjon og lignende.
Jore forklarer at den nye terrorforståelsen gir mer makt til myndighetene, ettersom folk flest opplever denne nye terroren som mer alvorlig og som en trussel mot hele samfunnet.
– Det at en hendelse vil få store negative konsekvenser for hele samfunnet, gjør gjerne at man overdriver sannsynligheten for hendelsen. Særlig når den kan ramme en selv eller den nærmeste familien.
– De norske myndighetene vektlegger ikke sannsynligheten for terrorisme eller trusselbildevurderinger når det gjelder innføring av sikkerhetstiltak mot terrorisme. Her ønsker man en sikkerhetsberedskap basert på worst-case-tenkning. Det kan medføre et økt nivå av sikkerhetstiltak i samfunnet, forteller Jore.
