Tidlig mandag morgen gjennomførte hæren et kupp i Myanmar.

Aung San Suu Kyi og andre regjeringsmedlemmer er arrestert, og det er hærsjefen selv, Min Aung Hlaing, som skal være fungerende president.

I et land med store problemer, både på grunn av voldelige konflikter mellom religiøse minoritetsgrupper og et helt nytt og sårbart demokrati, hvorfor gjør militæret dette?

Norsk professor er bekymret

– Dette er opplagt et svært alvorlig tilbakeslag for demokratisering i landet. Det kan føre en ny runde med midlertidighet og langvarig diktatur i Myanmar, sier Kristian Stokke til forskning.no

Han er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og ekspert på demokratisering og konflikter i Sørøst-Asia.

Stokke er bekymret for situasjonen i Myanmar. Han mener militæret føler seg såpass presset av partiet til Aung San Suu Kyi, at de nå velger å kuppe landet.

– De er redde for at den nye regjeringen skal endre grunnloven slik at militæret mister enda mer makt.

En fredelig overgang til demokrati

Før Aung San Suu Kyis parti National League of Democracy (NLD) ble stemt inn i parlamentet i 2015, hadde militæret styrt Myanmar i over femti år.

Det var militæret selv som åpnet opp for demokratiet i 2011 da de gjennomførte Myanmars aller første demokratiske valg.

Fram til da hadde landet hatt et såkalt militærstyre.

– Militæret følte seg såpass sterke og trygge i sin posisjon at det valgte å trekke seg tilbake, for å sikre ro og orden, forteller Stokke.

De var altså ikke tvunget til å gi fra seg makt, men gjorde det frivillig.

De sikret seg likevel makt gjennom grunnloven.

– I grunnloven finnes det masse reguleringer som fremdeles gir militæret makt i parlamentet. De har for eksempel reservert 25 prosent av alle setene i forsamlingen, sier Stokke.

– Militæret kontrollerer også flere departementer og har fortsatt makt i den offentlige administrasjonen.

Militæret føler seg presset

Slik har Myanmar vært styrt siden valget i 2011: Først var det militæret som dannet eget parti, og vant valget i 2011. Deretter, i 2015, var det NLD som vant valget og dannet ny regjering med Aung San Suu Kyi som sentral leder.

I november 2020 ble NLD gjenvalgt, og i februar i år, skulle de danne ny regjering.

Men det blir det altså ikke noe av. Militæret valgte å ta tilbake makten gjennom et kupp mandag morgen.

– De begynte nok å innse begrensninger i det systemet som de selv konstruerte. Nå frykter de at det vil føre til en ytterligere marginalisering og grunnlovsendring i neste regjeringsperiode, sier Stokke.

– Det er denne følelsen av å være presset, som gjør at de nå har gjennomført et kupp.

Grunnen til at det skjer akkurat nå, er fordi det nye parlamentet skulle velge president som i neste omgang skulle sette sammen regjeringen. Det blir det altså ikke noe av.

Påstander om valgfusk

NLD og Aung San Suu Kyi vant med stor margin ved fjorårets valg.

– Militæret påstår at valget var preget av fusk, helt uten bevis, forklarer Stokke.

Det samme skjedde etter valgresultatet i 1990, da militæret for første gang gikk med på et demokratisk valg.

– Militæret nekta å anerkjenne valgresultatet i 1990 og fortsatte å styre som en direkte militærjunta fram til 2011, sier Stokke.

Hva betyr dette for Norge?

Myanmar er et av Norges partnerland, og vi bruker store pengesummer i bistand hvert år. Nesten 280 millioner kroner går til ulike prosjekter, ifølge tall fra Norad.

– Samtidig har Norge hatt et ganske stort næringslivsengasjement i landet, sier Stokke.

Norge sitter også i FNs sikkerhetsråd og har derfor et spesielt ansvar, ifølge han.

Han mener det er bra at utenriksminister Ine Eriksen Søreide har fordømt militærkuppet, og at det er viktig at Norge fortsetter å øve press mot militære sammen med andre land.

Hva betyr det for minoritetene i Myanmar?

Myanmar er et nytt demokrati og befant seg, fram til i dag, i overgangsfasen mellom autoritært styre og demokrati.

Det har i mange år vært store konflikter mellom den buddhistiske majoriteten og den muslimske rohingya-befolkningen, særlig i delstaten Rakhine.

• Les også: Samtaler på tvers av religioner kan dempe konflikten i Myanmar.

– Det vi har sett i det siste er at det har vært eskalering av disse konfliktene. Militæret har også vært presset på den fronten, sier Stokke.

Han tror vi i hvert fall ikke vil komme noen fremgang i fredsprosessene, etter kuppet i dag.

– Vi vil mest sannsynlig se en forsterking av minoritetskonfliktene, sier han.

les også

Stadig mindre terror i verden