Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Landene ved Afrikas horn, Somalia, Eritrea, Djibouti og Etiopia, har en fortid og nåtid preget av konflikter, både av etnisk, religiøs og politisk art.
I 1991 brøt det ut borgerkrig mellom de ulike klanene i Somalia. Siden da har landet hverken hatt fungerende regjering eller offentlig styring.
Stig Jarle Hansen, seniorforsker ved Norsk institutt for by og regionsforsknings (NIBR) internasjonale avdeling, forsker på religionens rolle i konflikter i landene rundt Afrikas horn.
Han har tilbrakt mange måneder i Somalia, Etiopia og Eritrea, og oppholdt seg mye i Mogadishu, Somalias hovedstad, siste gang i august.
Når samfunn kollapser
- I landene rundt Afrikas horn spiller religionen helt klart en stor rolle, sier Hansen.
Dette er svake stater hvor religiøse organisasjoner yter sentrale tjenester til folk flest. For eksempel har de startet barneskoler, noe som er viktig for befolkningen.
I Somalia har selvutnevnte islamistiske domstoler hatt stor framvekst, fordi de klarer å håndtere kriminalitet og gir folk mulighet til å drive handel under de kaotiske forholdene i landet.
- Mens de islamistiske domstolene hjelper vanlige folk, har mange av alternativene etablert institusjoner som kun gir makt til egne medlemmer, sier Hansen.
Religiøs radikalisme
Hansen har også forsket mye på religiøs radikalisme og den somaliske islamistiske militsorganisasjonen Al Shebab.
Organisasjonen regnes som radikal og kjemper både mot somaliske og utenlandske krefter. Et av målene er å innføre sharia-lov i landet.
Den norske forskeren er aktuell med en antologi om islams rolle i verdenspolitikken: The borders of Islam, som kommer ut til våren.
Antologien tar for seg islams politiske rolle i områder der islam møter andre religioner, som i Etiopia, Israel, Palestina, og også Skandinavia.
- Antologien understreker at religion noen ganger blir en del av nasjonalitet, og slik kan bli et nasjonalt heller enn et religiøst fenomen, sier Hansen.
Religionen kan også ha forskjellige betydninger, politisk sett. Resultatene av dette er ikke gitt, slik som at amerikanske muslimer støttet Bush under hans første valg, eller at det tyrkiske islamistpartiet AKP er et europavennlig parti.
Nye utfordringer for rettsapparatet
Annonse
I forbindelse med antologien forsket Hansen også på islamsk radikalisering her hjemme og på terroraksjoner som behandles av det norske rettsapparatet.
"En gate i Mogadishu, som tidligere skilte to ulike klaner. (Foto: Wikimedia commons)"
Eksempler på dette er sakene om terrorfinansiering gjennom Al Shebab, og tiltalene mot Mullah Krekar og Al Itthad.
- Så nær som alle saker om terrorisme som både det norske og de andre skandinaviske rettssystemene har behandlet, har funnet sted langt utenfor våre grenser, ofte i svake stater med dårlige rettsystemer, som Kosovo, Irak og Somalia, sier Hansen.
Det betyr at norsk politi må forholde seg til situasjoner der den lokale politimakten både bruker tortur og fabrikerer bevis, noe som skaper nye utfordringer for Norge.
Terrorister fra Norge?
Likevel er religiøs radikalisering et meget lite fenomen i Norge.
- Tror du at nordmenn har reist ut for å bli med i terrororganisasjoner og trene for å ta del i terroranslag?
- Det vet jeg ikke, sier Hansen, men det ville ikke overraske meg om det har skjedd.
Han er sikker på at både svenske og danske statsborgere har reist ut for å bli med i slike organisasjoner, men at det ikke dreier seg om mange.
Spesielle sikkerhetstiltak
Stig Jarle Hansen har en forskerhverdag som er svært uvanlig.
Annonse
Som forsker i konfliktområder har Hansen blitt beskutt flere ganger og vært i mange farefulle situasjoner.
Første gang han var i skuddveksling var i 1998. For å minske faren mens han reiser, har forskeren flere sikkerhetstiltak.
- Jeg har mange lokale kontakter som holder meg underrettet om situasjonen i de ulike områdene, sier Hansen.
- I tillegg overnatter jeg bare i solide bygninger, reiser med vakter jeg kjenner og bruker tolker som jeg stoler helt på.
Korrespondent og akademiker
I tillegg har konfliktforskeren vært frilanskorrespondent for fjernsynskanalene BBC, Al Jazeera, og Jane’s Intelligence Review, et tidsskrift for militær informasjon,.
"Stig Jarle Hansen (Foto: Nibr)"
- Hvordan var det å jobbe for store informasjonsleverandører som BBC og Jane’s?
- Det var enormt spennende å jobbe for BBC, de var veldig profesjonelle, sier Hansen.
- Jeg har også har lært mye av å jobbe for Jane’s, redaktørene der er svært dyktige, og arbeidet har fått meg til å se min egen forskning i videre sammenhenger.
Hansen har et unikt nettverk blant lokale organisasjoner og institusjoner som er helt avgjørende for forskningen.
Han har mange grasrotkilder som han kan kontakte direkte, inkludert ledere for lokale religiøse organisasjoner og ulike bevæpnete grupper, som lokale pirater.
Annonse
Men selv om forskningen til Hansen er spesiell og grenser opp mot nyhetslevering og krigskorrespondanse, ser han på seg selv først og fremst som forsker.
- Det er forsker jeg er, sier Hansen.
– Jeg liker ikke hemmeligheter, informasjon skal være åpen.
