Nordmenn skodde seg på kolonisystemet

Nordmenn som utvandret til Sør-Afrika brukte kolonisystemet for å oppnå makt og profitt. Enkelte mente at skandinavene burde sidestilles med briter og boere som en tredje hvit, makthavende gruppe.

Publisert
 (Foto: Western Cape Archives and Records Service, Cape Town)
(Foto: Western Cape Archives and Records Service, Cape Town)

Norge stod på sidelinjen under Europas kolonisering av resten av verden, men vi var nok ikke så nøytrale som mange liker å tro. Norske interesser var i høyeste grad involvert i koloniseringsprosjektet i Sør-Afrika på 1800- og tidlig 1900-tallet, ifølge førsteamanuensis Erlend Eidsvik ved Høgskolen i Bergen.

– Nordmenn var med på å opprettholde og videreutvikle systemet som de britiske kolonimaktene bygget opp i Sør-Afrika, sier han.

I sin doktoravhandling analyserer Eidsvik blant annet norske utflytteres rolle under kolonitiden.

Han ønsker å nyansere den rådende historiefortellingen om nordmenn som nøytrale aktører i denne perioden.

Økonomisk og politisk makt

Familien Thesen fra Stavanger var norske utflyttere. Gjennom arkivdokumenter i både Sør-Afrika og Norge har Eidsvik forsket på deres historie i lys av økonomisk og politisk makt.

Da familiens shipping- og handelsforetak gikk konkurs på slutten av 1860-tallet, vendte familien nesen sørover. Målet var New Zealand, men så langt kom de ikke. Isteden bosatte de seg i den lille byen Knysna i Sør-Afrika.

Ved hjelp av britiske og skandinaviske kontakter slo Thesens seg raskt opp som næringsdrivende i regionen.

– De gikk inn i absolutt alt av næring: shipping, trevare, hvalfangst, eiendom, skipsbygging og detaljhandel, for å nevne noe. De deltok både som eiere og agenter for mange selskaper, og kontrollerte det meste av økonomisk aktivitet i regionen i flere årtier, sier Eidsvik.

Familien hadde også stor politisk innflytelse i regionen, med ordfører- og distriktsparlamentsembetet i lange perioder og stillinger i politiet.

Monopol og anklager

– Thesen-familien var hardtarbeidende og de sysselsatte mange. Men de monopoliserte all handel i regionen og utøvde politisk makt til egen økonomisk vinning, sier forskeren.

Dette skapte misnøye. I 1913 signerte alle kjøpmenn i Knysna et brev til Thesen & Co, der de ble anklaget for å gjøre det umulig for andre å drive business så lenge de okkuperte alle økonomiske nisjer.

Senere fikk selskapet kritikk av parlamentsrepresentanter for måten de behandlet skogsarbeiderne sine på. De mente at arbeiderne ble utnyttet og holdt nede i fattigdom gjennom et patron-klient forhold som var vanskelig å komme ut av.

Dyrket det nordiske idealet

Samfunnet i Sør-Afrika var ekstremt segregert på denne tiden, med sterke spenninger mellom den britiske kolonimakten, boere og afrikanere. Apartheid-systemet, som senere ble innført i 1948, videreførte raseskillet som kolonisystemet var tuftet på.

– Skandinaver navigerte gjerne inn i en slags mellomposisjon, hvor de kunne forhandle og handle med begge de dominerende hvite gruppene. De bygde opp forretningsnettverk med forgreninger til Europa og Norge, og rekrutterte flere skandinaviske forretningspartnere til Sør-Afrika, forteller Erlend Eidsvik.

Skandinavisme i Sør-Afrika

I det norskspråklige tidsskriftet ”Fram” som ble gitt ut i Sør-Afrika i første halvdel av 1900-tallet, kan vi lese at skandinaver dyrket ideen om skandinavisk felleskap. Dette var basert på skandinavenes deltagelse under boerkrigen, forestillingen om en felles kulturarv, og ideen om nordisk raserenhet inspirert av tysk raseideologi.

Fram-forsiden fra 1920 viser de norske, svenske, danske og finske riksvåpnene i skjønn forening. (Foto: Kilde: Norsk Utvandrermuseum.)
Fram-forsiden fra 1920 viser de norske, svenske, danske og finske riksvåpnene i skjønn forening. (Foto: Kilde: Norsk Utvandrermuseum.)

De prøvde til og med å etablere en skandinavisk, politisk organisasjon i Sør-Afrika. Organisasjonen skulle virke som et nøytralt, rådgivende organ til parlamentet.

– Hovedargumentet var at den skandinaviske befolkningen i Sør-Afrika utgjorde et betydelig innslag – i alle fall i egne øyne – og at det dermed var rom for at en tredje europeisk gruppe skulle ha reell politisk innflytelse i Sør-Afrika, sier Eidsvik.

Forslaget ble aldri realisert, men reflekterer selvbevissthet og ambisjoner som vi kan lese ut av norsk og skandinavisk deltakelse på koloniarenaen i Sør- og Øst-Afrika i denne perioden, mener han.

Referanse: 

Eidsvik, Erlend: Spaces of Scandinavian encounters in colonial South Africa: Reconfiguring colonial discourses, Universitetet i Bergen

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer