Den usynlige byen blir synlig

Arkitektur er mer enn bygninger. Prosjekt YoUrban tegner lag på lag av handling, samhandling og framtidsdrømmer med digitalteknologi.

Publisert
Mobilappen PlanAR kjører inne i appen Layar, som finnes både for Android og iPhone. Den viser saker fra Plan- og bygningsetaten i Oslo som grå sirkler foran stedet som saken gjelder. Jo større de grå sirklene er, desto nærmere er stedet som markeres. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)
Mobilappen PlanAR kjører inne i appen Layar, som finnes både for Android og iPhone. Den viser saker fra Plan- og bygningsetaten i Oslo som grå sirkler foran stedet som saken gjelder. Jo større de grå sirklene er, desto nærmere er stedet som markeres. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Arkitektur, byplanlegging og design i Norge

I denne artikkelserien ser vi nærmere på forskning på arkitektur, byplanlegging og design.

Vi tar blant annet for oss hvordan man kan bygge trehus i storbyer, hvordan klimanøytrale hus bygges, gamle arkitektoniske krangler om signalbygg og de pågående uenighetene om fjordbyen i Oslo.

Artiklene i denne serien er:

Prosjekt YoUrban:

Prosjektet ledes av Andrew Morrison ved  Institutt for design på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

Instituttet samarbeider med diverse designbyråer, samt EngageLab ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo, samt med Institutt for urbanisme og landskap ved AHO.



Jeg står på fortauet med mobilen hevet, som et skjold i miniatyr. Men skjermen er ikke noe skjold. Den er en åpning, et digitalt vindu mot en annen by, som ellers er usynlig.

På skjermen ser jeg kamerabildet av boligblokka jeg står ved. Foran svever en svær, grå runding.

Den grå rundingen forteller meg at balkongene på boligblokka foran meg fikk skiftet balkonger i 2010. Hvis jeg peker på skjermen, blir jeg fraktet til nettsidene fra Plan- og bygningsetaten i Oslo.

Anriket virkelighet

Dette er anriket virkelighet, på engelsk augumented reality, AR. Konkret virkelighet blandes med visualisert informasjon, sett fra samme synsvinkel.

Jeg vrir mobilen videre rundt. Nye rundinger glir inn. Her finner jeg både etablering av takterrasse, forespørsel vedrørende storbrann og ulovlig hoggede trær. Jeg får lyst til å gå gatelangs med mobilen og se byen på en ny måte.

Byplanlegging som bobler og linjer

I nettapplikasjonen Planimator stiger større og mindre bobler opp fra steder i byen der saker fra Plan- og bygningsetaten i Oslo har blitt behandlet, ettersom datoene teller oppover i feltet øverst til venstre. Størrelsen på boblene viser hvor mye korrespondanse hver sak har generert. (Foto: (Bilde: www.bengler.no))
I nettapplikasjonen Planimator stiger større og mindre bobler opp fra steder i byen der saker fra Plan- og bygningsetaten i Oslo har blitt behandlet, ettersom datoene teller oppover i feltet øverst til venstre. Størrelsen på boblene viser hvor mye korrespondanse hver sak har generert. (Foto: (Bilde: www.bengler.no))

AR-appen Layar har jeg lastet ned gratis. Den finnes både for Android og iPhone. Programmet som bruker Layar til å vise data om byggesaker i Oslo kalles PlanAR.

Det er produsert av Even Westvang i det norske firmaet Bengler. Bengler har blant annet laget nettstedet Underskog, som kobler forskjellige subkulturer sammen i et sosialt nettverk.


I et annet digitalt bilde av Oslo svever vi høyt over et tredimensjonalt kart i nettleseren. Øverst i venstre hjørne teller dagene, månedene og årene framover.

Dette er programmet Planimator, også av Bengler. Små og store bobler stiger opp fra forskjellige steder i byen. De viser byggesakene som bobler opp fra stedene de gjelder, ettersom tiden går.

Skraping av data

Westvang forteller at informasjonen ble hentet ut fra de vanlige nettsidene til Plan- og bygningsetaten og lagt inn i en database.

Her er ikke data strengt strukturert, slik en database trenger. Derfor måtte Westvang sette opp en serie med antagelser om hvordan informasjonen var organisert. Denne prosessen kalles skraping av data.

- For ikke å belaste maskinparken til Plan- og bygningsetaten ble skrapingen gjort langsomt, og det gikk med et par uker i maskintid, forteller Westvang i en epost til forskning.no.

Datavasking

Data måtte også vaskes for feil. En av partene i registeret, firmaet Hille Melbye arkitekter, var stavet på over 250 forskjellige måter, opplyser Westvang.

- Databasen vi hentet fra Plan- og bygningsetaten er ett år gammel. Siden de stadig gjør litt om på nettsidene sine, så virker ikke programvaren som skrapet ut informasjonen derfra lenger.

- Jeg synes dette godt demonstrerer hvorfor det er viktig at det offentlige ikke bare lager portaler, men faktisk tilbyr sine data som maskinlesbare ressurser, skriver Westvang.

At dette er viktig, kommer også fram når Westvang anslår tidsbruken i prosjektet. Datainnsamlingen tok rundt dobbelt så lang tid som design og programmering.

Synliggjøre den usynlige byen

Andrew Morrison med mobilappen Streetscape foran en modell på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)
Andrew Morrison med mobilappen Streetscape foran en modell på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)



Disse programmene, og enda flere, er utviklet i samarbeid med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Ved Institutt for design vil folkene bak prosjekt YoUrban utforske hvordan den usynlige byen kan gjøres synlig.

Den usynlige byen skapes av menneskene som befolker den. Her er sosiale mønstre, det vil si hvordan mennesker bruker byen til å omgås hverandre.

Her er også kulturelle mønstre, det vil si hvordan mennesker bruker byen til å uttrykke seg selv, sine opplevelser, drømmer og forventninger.

Brukes av innbyggerne

- Vi ønsker å designe mer enn selve de fysiske objektene. Vi vil designe  digitale tjenester som kan brukes av innbyggerne for å diskutere og påvirke disse sosiale og kulturelle mønstrene, sier Andrew Morrison.

Han er professor ved Institutt for design på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, og leder prosjekt YoUrban.

Streetscape

Streetscape-appen lar deg legge inn bilder og tekst i et 3D-kart, basert på kartløsningen OpenStreetMap. Byplanleggere skal kunne hente ut slike innlegg og bruke dem i arbeidet sitt. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)
Streetscape-appen lar deg legge inn bilder og tekst i et 3D-kart, basert på kartløsningen OpenStreetMap. Byplanleggere skal kunne hente ut slike innlegg og bruke dem i arbeidet sitt. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no.)

Morrison viser meg en annen app for smartmobiler som er utviklet av EngageLab, en utviklingsavdeling ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet på Universitetet i Oslo.

Streetscape viser deg hvor du står i et tredimensjonalt kart over byen, laget med den åpne kartløsningen OpenStreetMap.

Så kan du ta bilder eller legge inn tekst ut fra din plassering. Du kan også kommunisere hva du har lagt inn via Facebook.

Urban kartlegging

Bildene og tekstene danner til sammen det utviklerne kaller et urbant kart, urban mapping. De har latt seg inspirere av en metode som er utviklet av det internasjonale arkitektkontoret Chora.

Metoden går ut på å bruke mobile medier og annen datateknologi for å samle så mange innspill som mulig før nye utbyggingsprosjekter startes.

Underveis skal de berørte også få være med i prosessen gjennom digitale diskusjonsfora.

- Prosjekt YoUrban går ikke bare ut på å designe den usynlige byen. Den går også ut på å kartlegge hverdagslivet i denne byen, tolke hvordan folk lever og opplever byen, sier Morrison.

I praktisk bruk

Han understreker at appene som utvikles for mobiltelefoner og nettleser, ikke bare er eksperimentelle prototyper. Mange av dem er nedlastbare eller finnes som åpne nettsider, fullt funksjonelle.

- Vi samarbeider med dyktige designere og programmerere. Disse løsningene skal fungere i praksis, og være nyttige for folk, understreker professor Andrew Morrison ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Form og funksjon

- Det er et ganske stort internasjonalt miljø av formgivere, programmerere og forskere som jobber i dette feltet, opplyser Westvang.

Visualisering som akademisk disiplin legger stor vekt på klarhet og effektivitet, men som formgiver mener han at brukeren også bør engasjeres og stimuleres.

En annen visualisering som er laget av firmaet Bengler i samarbeid med prosjekt YoUrban: Fargelinjer stråler ut fra firmaer med oppdrag i Tjuvholmen, og forbinder dem med tidslinjer for utbyggingsprosjektene. Et tilsvarende sakskart finnes for Bjørvika. (Foto: (Bilde: www.bengler.no))
En annen visualisering som er laget av firmaet Bengler i samarbeid med prosjekt YoUrban: Fargelinjer stråler ut fra firmaer med oppdrag i Tjuvholmen, og forbinder dem med tidslinjer for utbyggingsprosjektene. Et tilsvarende sakskart finnes for Bjørvika. (Foto: (Bilde: www.bengler.no))

- Derfor lar jeg noen ganger det estetiske få prioritet over det funksjonelle, avslutter Westvang.


Dronen Adrona

Mobilapper og programmer for nettlesere er én måte å synliggjøre den usynlige byen på. 

En annen måte er å designe framtidsdrømmer om byene. Morrison har eksperimentert med det som kalles design fiction.

I en blogg forteller det fiktive ubemannede flyet Adrona om sine erfaringer som overvåker av en framtidsby.

Adrona gjør seg tanker om sin egen innsamling av data. Slik kan design fiction reflektere kritisk rundt selve idéen om å kartlegge byer digitalt, å gjøre det usynlige landskapet synlig.

- Design fiction og augumented reality kan starte diskusjoner om den nye interaksjonsteknologien. I siste instans er dette en diskusjon om hva slags by vi ønsker, sier Morrison.

Lenker:

Nettsiden til prosjekt YoUrban

Delprosjektene Seeplan, utviklet av firmaet Bengler. (Blant annet med lenker til Layar/PlanAR, Planimator og Tjuvholmen/Bjørvika-visualiseringen. Obs: De to siste fungerer best med nettleseren Chrome.)

Om mobilappen Streetscape, fra EngageLab ved Universitetet i Oslo (tidligere Intermedia)

Om Urban Gallery, fra arkitektkontoret Chora

Bloggen Adrona

Mike Bostocks produksjoner. Bostock arbeider med visualisering for NYTimes, og har vært inspirasjonskilde for Even Westvang.