- Zombie-urbanisme preger Bjørvika

Byutvikling i Oslo preges av klisjeer om hva en by skal være, mener forsker Jonny Aspen. Resultatet kan bli et dødt byliv.

1.7 2013 05:00


Førsteamanuensis Jonny Aspen mener at det han kaller zombie-urbanisme ligger bak Oslos nye Fjordby.

Et titall milliarder kroner skal de neste åra investeres i hovedstadens nyeste bydeler ved Oslofjorden. Disse kalles Fjordbyen.

Førsteamanuensis Jonny Aspen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er kritisk til mange av ideene som ligger bak.

Han mener utviklingen er dominert av klisjeer om byutvikling. Disse forestillingene ser levende ut i prosjektbeskrivelsene, men kan gi et relativt død byliv, mener Aspen. Zombie-urbanisme kaller han det.

- Dette er byutviklingsideer som ikke er forankret lokalt. Man har sett det som gjøres andre steder i verden, og da skal man gjøre det samme her, sier Aspen.

- Kreativ klasse

I stedet for å ta utgangspunkt i innbyggernes behov, kopierer man etter Aspens syn de mest typiske suksessfaktorene utenfra.

Forestillingen om den kreative byen, med kulturinstitusjoner i en sentral rolle, står sentralt.

Samme oppskrift har blitt brukt i by etter by der gamle havneområder erstattes av nye bydeler med en blanding av kultur, kontorer og boliger. Paradokset er at alle tenker likt og i strevet etter å skille seg ut blir helt like.

Utviklingen er ifølge Aspen tilpasset turistene og den kulturelt interesserte middelklassen, men ikke nødvendigvis resten av befolkningen.

Ikke for befolkningen

- Mange av disse områdene brukes for å profilere byen, ikke primært for befolkningen selv, sier Aspen til forskning.no.

Stjernearkitekter som designer signalbygg gjør byen interessant for turister og andre tilreisende.



Den nye Fjordbyen er gjennomplanlagt, noe som kan stenge for framtidig bruk.



Samtidig med at kulturinstitusjonene trekker turister gir de også legitimitet til hele byutviklingsprosjektet. Aspen mener at kritikk av at utbyggere får for stor innflytelse gjerne møtes med at byen får viktige kulturinstitusjoner og offentlige rom.

Forskeren mener at det er et typisk trekk ved slike utbygginger i sentrale havneområder at det offentlige har trukket seg tilbake. Utbyggingskostnadene er høye og tomtene svært verdifulle. For Oslos del dreier det seg om byens indrefilet.

- Det offentlige begrenser seg til å bekoste signalbygg, bygge noe infrastruktur og ellers la utbyggere utforme den nye bydelen, sier Aspen.

Stor endring

Byutvikling i Oslo har gått gjennom mange faser. Aspen tok sin doktorgrad med en avhandling om tidligere arkitekt og byplanlegger i Oslo, Harald Hals (1876-1959).

I Hals’ periode ble for eksempel bydelen Torshov nord i det sentrale delen av Oslo bygd med det offentlig i en sentral rolle, store parker og fellesområder og vekt på sosial boligbygging.

Kontrasten fra mellomkrigstidas byplanlegging til dagens Fjordby er stor. Røttene til Fjordby-tankegangen sporer Aspen til internasjonale trender fra 1980-tallet av.

Ulike bysystemer

- De to periodene representerer to ulike bysystemer, sier Aspen.

Mens Torshov-utbyggingen kan representere industribyen i en tidlig sosialdemokratisk versjon, er Fjordbyen uttrykk for den globale kompetansebyen som skal konkurrere med andre byer og regioner i verden.



Alt er rent og pent i illustrasjonene av den kommende Fjordbyen.



- Alt var ikke bedre før, medgir Aspen.

Han mener imidlertid at noen av de gamle prinsippene om sosial boligbygging og det offentliges ansvar kunne være aktuelle også i dag.

Den rene byen

I prosjektbeskrivelsene som lages for å vise hvordan den nye Fjordbyen blir, ser vi bilder av rene og pene mennesker som koser seg i solskinn.

Støy, støv og tiggere finnes ikke.

I tekstene blomstrer honnørord som ”levende byliv” og ”gode byrom”.

Aspen mener det er falsk bilde av byen som tegnes, og en feilaktig forestilling om at alt kan planlegges på forhånd.

- Åpen prosess

I Fjordbyen overlates ikke noe til tilfeldighetene.

I Barcode-prosjektet, som er en del av Bjørvika-utbyggingen, viser Aspen forskning.no hvordan hvert minste sykkelstativ og hver brosteinkant er en del av designet. Overvåkingskameraer er allerede på plass.

I stedet for å gjennomdesigne alt fra strandpromenader til åpne plasser kunne man gitt muligheter for endring underveis, mener forskeren.

Han peker på Berlin der den nå nedlagte flyplassen Tempelhof er omgjort til et åpent område som for en lang periode er fristilt for fleksibel bruk.

- Ideen er at dette skal gå sin gang og så ser man hvilke bruksområder som utvikler seg, sier Aspen.

- Norsk måte



Bård Folke Fredriksen (H) er byråd for byutvikling i Oslo.

Byråd for byutvikling i Oslo, Bård Folke Fredriksen, avviser kritikken fra Aspen. Han mener ikke at Fjordbyen er en blåkopi av tilsvarende prosjekter i andre byer i andre land.

- Arkitektur har blitt veldig internasjonalt. Men jeg opplever at at vi har løst dette på en veldig norsk måte ved å planlegge allmenningene og strandpromenaden først, sier Fredriksen til forskning.no.

Høyre-byråden mener at vektleggingen av fellesarealene er et typisk norsk trekk, og er stolt av den nye strandpromenaden som skal gå langs hele den nye havnefronten innerst i Oslofjorden. Den blir åpen for alle.

Avviser

Fredriksen avviser også at signalbyggene primært er rettet mot å gjøre byen attraktiv for turister og næringsliv. Først og fremst dreier Fjordbyen seg om befolkningens behov og et ønske om å åpne opp byen mot fjorden, sier han.

- Blir den nye bydelen så gjennomdesignet at det ikke blir rom for levende liv?

- Mye av dette er gjort for å få til flere funksjoner, sier Fredriksen.

Kontorer, boliger og kulturinstitusjoner skal fungere side ved side. Dessuten peker Fredriksen på at det nye kommunale Deichmanske hovedbibliotek og studentboliger er planlagt i området.

Det mener han vil borge for mye liv og røre.

Ikke bare kafé og kultur

Fredriksen er overbevist om at bydelen blir noe også for de som aldri går i et kunstgalleri og ikke elsker kafelivet.

- Vi vil mer og mer oppleve at dette er en integrert del av Oslo by, sier han.

Fredriksen peker på at planleggingen av har gått over mange år, og har involvert ulike grupper.

Han avviser at kulturinstitusjoner som Munch-museet brukes til å “selge inn” utformingen av Fjordby-planene.

Fredriksen mener at Bjørvika greier seg helt fint uten kulturinstitusjonene. Derimot mener at han Bjørvika er bra for kulturen, ved at institusjonene vil trekke veksler på den nye plasseringen.
 

Referanser:

Jonny Aspen: ”Oslo – The Triumph of Zombie Urbanism,” i R. Khoury og E. Robbins (red.): Shaping the City: Studies in History, Theory and Urban Design, under publisering 2013, Taylor & Francis/Routledge, New York.

Jonny Aspen: ”Zombie-urbanisme langs havnefronten,” Billedkunst 23.10.2012, No. 6.

Fjordbyplanen. Oslo kommune, plan og bygningsetaten, 2008. Se denne og andre sentrale dokumenter her.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Arkitektur, byplanlegging og design i Norge

I denne artikkelserien ser vi nærmere på forskning på arkitektur, byplanlegging og design.

Vi tar blant annet for oss hvordan man kan bygge trehus i storbyer, hvordan klimanøytrale hus bygges, gamle arkitektoniske krangler om signalbygg og de pågående uenighetene om fjordbyen i Oslo.

Artiklene i denne serien er:

Oslos Fjordby:

Fjordbyen er navnet på utbyggingene i de gamle havneområdene i Oslo.

Ifølge Aftenposten foreligger det utbyttingsplaner til en samlet verdi av nærmere 60 milliarder kroner.

Bjørvika med den nye Operaen er en del av den nye Fjordbyen, som strekker seg østover mot Sørenga og vestover forbi Akershus Festning og Aker Brygge til Filipstad.

Statlige og kommunale kulturinstitusjoner som Operaen (allerede på plass), det nye Munch-museet og Nasjonalmuseet blir viktige signalbygg.

Emneord

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Brukerne klumper seg sammen rundt noen nyhetskilder. Sosiale medier kan gi oss et snevert bilde av virkeligheten, mener forskere.

Dramaserien «Skam» bruker et av de eldste triksene i boken og utelater foreldre og andre voksne. I stedet spiller selve serien rollen som den voksne som gir ungdommene råd og viser hva som er greit.