En boligdrøm om null utslipp

Kan bygg som gir null utslipp hele levetiden utgjøre noe mer et fåtall boligprosjekter og signalbygg i framtidas Norge?

25.6 2013 05:00


Vil den framtidige normen for norske hustak være solceller framfor takstein? Framtidas bygg kan bli selvforsynt med energi - og unngå å bidra til ustlipp av klimagasser.

Ved forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) i Trondheim jobbes det  med å utvikle bygninger som ikke skal bidra til økte klimagassutslipp.

Nullutslippshuset er en bygning med høyteknologisk utstyr for innsamling av energi, solcelle- og solvarmepaneler.

Det skal konvertere mer energi enn det bygningen bruker. Det må være godt isolert, ha god lufttetthet, svært lavt varmetap, effektiv belysning og ventilasjon.

Det ultimate er at slike hus samlet sett skal slippe ut null C02 i hele levetiden, her nøyer man seg ikke med passivhus-standard.



Professor Arild Gustavsen

- Det handler om å optimalisere på alle nivåer, sier professor Arild Gustavsen ved ZEB.

ZEB har med seg Forskningsrådet og en rekke industripartnere som bidrar med midler til forskningen. Det handler om å utvikle nye produkter og løsninger for nullutslipp.

Senteret består av et 20-talls forskere, og ledes i et samarbeid mellom NTNU og SINTEF.

Ingen garantier

Mer miljøvennlige hus bringer bud om at framtidas bygninger vil få tilpassede, særpregede takkonstruksjoner og vinkler, nye former og uttrykk.

Gustavsen er leder for ZEB, og er ikke i tvil om at stadig strengere miljøkrav vil prege framtidas arkitektur.

- Jeg er overbevist om at miljøkravene vil forme bygningene som kommer framover på nye måter, og at arkitekter må tenke nytt.

- Det betyr ikke at alle hus må ha helt særegne uttrykk, det vil også være mulig å for eksempel bygge ganske tradisjonelt utformede eneboliger som tilfredsstiller krav til et nullutslippshus, sier Gustavsen til forskning.no.

Vanskelig å realisere?

Selv om forskerne jobber med konsepter og løsninger for den besnærende tanken om null utslipp fra nye bygninger, kan ikke Gustavsen kan garantere at nullutslippshus vil bli et vanlig skue i framtidas Norge.


Illustrasjonen viser tegning av Powerhouse One på Brattørkaia i Trondheim (i midten), en ny nullutslippsbygning som planlegges, men der bygging foreløpig ikke er i gangsatt. Planen er at det skal produsere mer energi enn det bruker.

Men ZEB-sjefen vet at det er mye energi å spare underveis mot det hårete null-målet.  

- Privatboliger, kontorbygg, den samlede bygningsmassen står for 35-40 prosent av energibruken her til lands, opplyser han.

- Energieffektivisering av bygninger er blant mest lønnsomme måtene å redusere klimagassutslipp på. Ofte er fokuset rettet mot fornybar energi, men jeg pleier å si at det er enda bedre å spare energi, fortsetter Gustavsen.

- Frykter du at nullutslippshus blir litt som drømmen om hydrogenbilen, som kun skal slippe ut vanndamp, men som har vist seg vanskelig å realisere fullt ut?

- Nei egentlig ikke, innen 1-3 år vil det være bygget eksempler på nullutslippshus, flere av dem er underveis. Nærmest ferdigstillelse er en helt ny bolig vi jobber med i ZEB og kontorbygg i Sandvika i Bærum som rehabiliteres. 

ZEB-forskerne samarbeider med arkitekter i Snøhetta om flere pilotbygg, også et annet såkalt Powerhouse på Brattøra i Trondheim.

- Det har vært en del uenighet og diskusjoner om utformingen lokalt i Trondheim, så prosessen videre er ikke endelig avklart, opplyser Gustavsen.

Lage mer strøm enn de bruker

De to Kontorbygningene i Bærum er fra 1980-tallet. De skal få solcellepaneler på taket, en fasade med brent, vedlikeholdsfritt svart trevirke, mens 40 prosent av fasaden vil være vinduer.

Innvendig er planen at en betongflate i himling skal stabilisere lufttemperaturen, og dagslysforholdene skal gjøres best mulig slik at behovet for belysninge blir mindre.

Målet er at Kjørbo-prosjektet skal produsere mer energi enn det bruker.



Illustrasjon av Powerhouse Kjørbo i Sandvika, Bærum. I mars 2013 satte man i gang med å rehabilitere to eksisterende kontorbygninger til nullutslippsnivå.

Brattøra-prosjektet er på sin side tegnet som et spektakulært bygg med et tak som heller 26 grader og har rundt 2100 kvadratmeter solceller på en diger sørvendt flate, det har også samme energi-ambisjon.

- Hensikten er å fange inn nok solenergi, på den aktuelle tomta måtte man lage et tak med slik utforming for å få dette til, siden bygningen ligger mellom to andre bygg, sier Gustavsen.

Vanskelig for noen typer bygninger

- Kan nullutslippshus blir for kostbare å realisere i større omfang, slik at dette ender med prototyper, og noen få eksempler på signalbygg?

- Jeg tror stadig strengere miljøkrav til nye bygninger vil gjøre at stadig bedre løsninger tvinger seg fram. Omfanget av nullutslippshus i framtida kan jeg jo ikke si noe sikkert om.

- Jeg kan for eksempel ikke per i dag fastslå at majoriteten av nye bygg i framtida blir nullutslippsbygg.

Han tror at det for noen eksisterende bygninger, for eksempel historiske bygninger, vil være vanskelig å oppnå null utslipp.

- Men politikerne har et mål om at nye norske bygg fra 2020 skal slippe ut veldig lite, sier Gustavsen.

Tilpasse til stedlig byggeskikk

Seniorforsker og arkitekt Anne G. Lien mener også det er vanskelig å si noe helt konkret om utviklingen for nullutslippsbygg framover.

- Men hvis, eller når, nullutslippshus får større utbredelse må vi tilpasse formene mer til den stedlige byggeskikken. Flere av ZEB pilotbyggene har store sørvendte tak og er signalbygg med et tydelig formspråk.

Hun påpeker at det i en bysituasjon er mange hensyn å ta og mange kvaliteter det er viktig å framheve, ikke bare tilgang på solenergi.

- I en bysituasjon kan ikke alle tak helle mot sør og stå med ryggen mot hverandre, sier Lien.

Kostnader og materialer er utfordinger

Sett bort fra lokale mulige stridigheter om byggenes utforming, er hovedutfordringene for energisparing i bygg både kostnader, og ikke minst å finne miljøvennlige materialer.


Forskerne ved ved ZEB i Trondheim jobber blant annet med å utvikle nye isolasjonsmaterialer. Bildet viser eksempler på hvordan framtidens isolasjonsmateriale kan se ut, riktignok forstørret mange ganger.

- Materialene skal ikke bare være miljøvennlige, de må også oppfylle andre egenskaper, som krav til brannsikkerhet og lyd.

Bygningene må også være utformet slik at gode dagslysforhold oppnås. Vi må tenke helhet og  ha nok overflatearealer til å høste nok solenergi, sier Arild Gustavsen.

Gjelder ikke alle bygninger

Nullutslippsbygg høres ut som om huset ikke skal bidra til utslippet av klimagasser overhodet. Men dét vil ikke gjelde for alle bygninger.

Gustavsen sier man opererer med ulike definisjoner, forskjellige graderinger, av nullutslippshus.

- Ja, det stemmer at vi opererer med litt ulike nivåer for ulike typer bygg. Det er ikke slik at alle hus samlet kan gi null bidrag til klimagassutslippene over hele sin levetid.

- For noen er grensen satt for driftsperioden, for andre tar vi i tillegg med materialbruken, at den også skal være utslippsnøytral. Så har du også de som skal være nullutslippsbygg i hele levetiden, fra første spadetak til riving og avhending.

- Uansett er det tøffe krav på de ulike nivåene, selv om det ikke er mulig for alle typer bygg å være helt utslippsfrie på alle områder, sier Gustavsen. 

Vise at det går an

- Hva blir det viktigste for dere som forsker ved ZEB i tida framover?

- For oss vil det være viktig å vise at det er mulig å realisere pilotbyggene, og utvikle nye verktøy og teknologiske løsninger for blant annet isolasjonsmaterialer og ventilasjonssystemer, men det som har aller størst betydning er å få noen av byggene ferdig, sier Gustavsen.


Også større prosjekter for vanlige bolighus er i gang. 500-800 miljøvennlige boligenheter planlegges på Ådland ved Blomsterdalen i Bergen, her sikter man mo nulltuslippsnivå i driftsfasen. Prosjektet er fortsatt på planleggingsstadiet.

Han sier målet med forskningen er å utvikle produkter og løsninger som gir nullutslipp for hele levetiden til et bygg fra det første spadestikket i jorden til det avhendes.

ZEB er for øvrig et resultatat av klimaforliket i Stortinget i 2008, da 8 nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi  ble opprettet.

Og: ZEB i Trondheim er det eneste som konsentrerer seg om energieffektivisering.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Arkitektur, byplanlegging og design i Norge

I denne artikkelserien ser vi nærmere på forskning på arkitektur, byplanlegging og design.

Vi tar blant annet for oss hvordan man kan bygge trehus i storbyer, hvordan klimanøytrale hus bygges, gamle arkitektoniske krangler om signalbygg og de pågående uenighetene om fjordbyen i Oslo.

Artiklene i denne serien er:

The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)

ZEB er ett av elleve nye nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

ZEB har med seg Forskningsrådet og en rekke industripartnere som bidrar med midler til forskningen

Hovedmålet for FME-sentrene er å bidra til utvikling av gode teknologier for miljøvennlig energi og å heve norsk kompetanse på dette området.

I tillegg skal sentrene bidra til å generere ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser.

Kilde: ZEB

The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB)

ZEB er ett av elleve nye nasjonale forskningssentre for miljøvennlig energi (FME).

ZEB har med seg Forskningsrådet og en rekke industripartnere som bidrar med midler til forskningen

Hovedmålet for FME-sentrene er å bidra til utvikling av gode teknologier for miljøvennlig energi og å heve norsk kompetanse på dette området.

I tillegg skal sentrene bidra til å generere ny næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser.

Kilde: ZEB

Emneord