Lege og forsker Steinar Krokstad fortalte om sosiale ulikheter i helse i Norge på vitenskapsfestivalen The Big Challenge i Trondheim. (Foto: Ingrid Schou)
Lege og forsker Steinar Krokstad fortalte om sosiale ulikheter i helse i Norge på vitenskapsfestivalen The Big Challenge i Trondheim. (Foto: Ingrid Schou)

Medisinprofessor:
– Det ser ut til at vi utvikler et mer segregert samfunn

Norsk lege og forsker er bekymret for forskjellene i helsesituasjonen i landet vårt.

Publisert

Det er lett å tenke at olje- og velferdsstaten Norge ikke har særlig store sosiale forskjeller innen helse.

Jo, sier Steinar Krokstad. Han er professor og forsker ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie på NTNU.

– Helsen vår avhenger av de sosiale og økonomiske leveforholdene våre. Yrke, utdanning og inntekt påvirker disse leveforholdene, sa han fra scenen på vitenskapsfestivalen the Big Challenge i Trondheim mandag.

Like forutsetninger?

Krokstad viser til tiden etter andre verdenskrig.

– Landet skulle gjenoppbygges, og alle var viktige. Vi måtte bruke alle ressurser i samfunnet, sier han.

Han forteller at arbeiderbevegelsen og en sosialdemokratisk regjering sørget for økonomisk vekst, kjempet for sosial likestilling og hjalp oss alle. Slik at vi – i dag – kan glede oss over at helseutgiftene blir dekket.

– Folk i Norge trodde etter hvert at alle i velferdsstaten hadde de samme forutsetningene for god helse. Ulikheter i befolkningen ble sett på som historie, sier han.

Krokstad viser til den britiske rapporten «The black report» fra 1982. Denne viste klart og tydelig at omfanget av helse og død var ulikt fordelt i den britiske befolkningen.

Ulikhetene hadde økt i etterkant av krigen, og avtok heller ikke. Det skulle vise seg å gjelde for Norge også.

– Rapporten konkluderte med at ulikhetene ikke først og fremst skyldtes mangler i helsevesenet, men heller sosiale ulikheter i inntekt, utdanning, bosituasjon, kosthold og arbeidsforhold, sier han.

Større forskjeller i Norge

Sjokket for Norge kom i 1997. En forskningsartikkel i The Lancet hadde sammenliknet helsesituasjonen i europeiske land.

Her kom det frem at ulikhetene i helse var større i Norge enn i England.

– Vi trodde at vi var blant de beste. Men jo høyere kolonnen er på figuren, jo større ulikhet var det mellom menneskene i landene, sier han. (Se figur på bildet under).

Figuren som viser helseulikheter innad i landenes befolkning. Jo høyere kolonnen er, jo større er ulikheten. Norges kolonne ligger til venstre. (Foto: Ingrid Schou)
Figuren som viser helseulikheter innad i landenes befolkning. Jo høyere kolonnen er, jo større er ulikheten. Norges kolonne ligger til venstre. (Foto: Ingrid Schou)

Krokstad måtte utforske dette nærmere.

– Kunne dette faktisk være sant? spør han.

Han startet forskningen i 1998, og brukte data fra et større helseforskningsprosjekt kalt HUNT. I dette prosjektet har forskere hentet inn helsedata fra mer enn 130 000 mennesker helt siden 80-tallet.

Han viser data fra en HUNT-undersøkelse fra 2006-2008 på personer med kronisk sykdom blant voksne.

– For personer med lav status er tilfellene av dårlig helse mer enn det dobbelte, sammenlignet med tilfellene hos personer med høy utdanning. Vår forskning, og disse dataene, bekreftet funnene om urovekkende sosiale ulikheter i helse i den norske befolkningen, sier han.

Det «nordiske paradokset»

Han forteller at den siste norske rapporten nettopp ble publisert. Kvinner med høy inntekt kan forvente å bli 88 år, mens lavt utdannede kvinner kan forvente å bli 78 år. For menn er tallene i gjennomsnitt 71 år og 85 år.

Sykdommene som øker gapet i forventet levealder mellom gruppene er hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og kreft.

Krokstad forteller at de overraskende store forskjellene i Norge og andre nordiske land, har blitt kalt det «nordiske paradokset».

– Det at vi har voldsomme sosioøkonomiske ulikheter i Norge kan vi se på som et paradoks når vi tar velferdsstaten i betraktning. Noen sør-europeiske land har mindre ulikheter enn oss, selv om de ikke har like sterke velferdsstater.

Røyken tar oss

Krokstad sier at en av forklaringene på de store helseulikhetene i Norge er røyking. Han sammenlikner med land i Sør-Europa.

– I mange av disse landene er det ingen sosiale ulikheter i hvem som røyker.

Han forteller at røyk har hatt en stor innvirkning på lungekreft hos norske kvinner.

– Mens høyt utdannede kvinner har hatt en gjennomsnittlig forekomst av lungekreft over tid, har lavt utdannede kvinner hatt en fryktelig økning siden 1980 – verre enn i alle andre europeiske land, sier han.

Videre sier han at vi ikke har forsikret oss om at mennesker med lav sosioøkonomisk status har forbedret leveforholdene og økonomien i samme omfang som folk med høy sosioøkonomisk status.

– Mennesker med lav sosioøkonomisk status har ikke hatt muligheten til å forandre helsevanene like raskt. Denne evnen avhenger veldig av leveforholdene, sier han.

Avhenger av politikk

Han sier videre at høyere utdanning også henger tettere sammen med høy inntekt nå enn tidligere.

– Det ser ut til at vi utvikler et mer segregert samfunn, sier han.

Krokstad sier at folk med høy sosioøkonomisk status får også bedre helsetjenester. Og det selv om vi har et offentlig helsetilbud. Han forteller at vi ser dette i kreftbehandlinger.

Krokstad sier at det er politiske tiltak som må til.

– Forskningen og dataene våre har blitt satt på den nasjonale politiske agendaen. Flere statlige rapporter har vist disse utfordringene, men lite blir gjort.

Han sier at situasjonen har blitt verre med større økonomiske forskjeller i den norske befolkningen.

– Den viktigste jobben du kan gjøre, er å stemme på politikere som vil gjøre noe med disse utfordringene. Likestilte samfunn fungerer bedre for alle, avslutter han.