Det finnes mye dokumentasjon for at inntekt henger sammen med helse.
Men problemet er at inntekten din henger tett sammen med noen andre faktorer, som utdanning, yrke og sosial status. Altså, personer med lav utdanning jobber ofte i lavtlønnsyrker og befinner seg gjerne langt nede på den sosiale rangstigen. Og omvendt.
Så hvor mye betyr pengene i seg selv?
Det er ikke så lett å svare på.
Kartleggingsundersøkelser i befolkningen kan ofte ikke skille faktorene godt nok fra hverandre til å se hva hver enkelt av dem betyr. Og det er ikke mulig å gjøre store eksperimenter der forskerne gir halvparten av deltagerne hauger av penger.
Men til alt hell – i hvert fall for forskerne – har samfunnet stadig gående noen helt naturlige eksperimenter:
Lotterier.
Tilfeldige kjempegevinster
I pengelotterier som Lotto kan hvem som helst sende inn kuponger. Og det er bare tilfeldigheter som bestemmer hvem som vinner.
De aller fleste deltagerne vinner ingenting, eller småpremier på noen hundre eller tusen kroner. Men noen få ganger kliner fru Fortuna til med en virkelig dunderpremie, på flere millioner.
Plutselig blir altså en helt vanlig lotterideltager mye rikere, mens de andre, tilsvarende spillerne fortsetter som før.
Dette gir forskerne mulighet til å sammenligne helsa og livsstilen til folk flest med de som plutselig får penger.
Det er nettopp dette Robert Östling fra Handelshögskolan i Stockholm og hans kollegaer nå har gjort.
Kontaktet lottodeltagere
Forskerne tok utgangspunkt i en tidligere kartlegging av deltagere og i tre ulike svenske lotterier. Noen av deltagerne hadde ikke vunnet noen ting, mens de aller heldigste hadde fått over 15 millioner kroner.
Da Östling og co startet sin studie, var det gått mellom fem og 22 år siden lotteritrekningene.
Forskerne sendte ut en spørreundersøkelse til nesten 5000 av deltagerne, deriblant en relativt stor andel mennesker som hadde vunnet betydelige premier. Spørsmålene dreide seg om både generell helsetilstand og helserelatert adferd, som røyking, alkoholvaner, mosjon og kosthold.
Over 3000 deltagere sendte svar tilbake. De visste ikke at studien bare inkluderte lotterideltagere.
Ingen effekt
Det store spørsmålet var altså:
Var det noen forskjell på livsstilen og helsa til storvinnerne og tilsvarende deltagere som hadde vunnet småtterier eller ingenting?
Svaret var ganske enkelt: nei.
Lottomillionærene hadde ikke nevneverdig bedre helse, og de hadde heller ikke en sunnere livsstil enn de andre.
Det er ikke spesielt overraskende, sier professor Steinar Krokstad ved NTNU, som selv forsker på helse og sosial og økonomisk status.
- Mer komplisert
- Dette er en interessant studie, sier Krokstad.
Han mener undersøkelsen har et godt design, som gjør det mulig å finne ut om pengene i seg selv gir bedre helse, eller om helsegevinsten skyldes andre faktorer som henger sammen med rikdom.
- Svaret er nok det siste. Det er mer komplisert enn at en slump penger endrer adferden og gir folk bedre helse, sier professoren.
Östling og kollegaene argumenterer for at resultatene kan antyde hvilke tiltak vi bør prioritere for å bedre folkehelsa. Studien støtter for eksempel ikke utbetaling av penger, for eksempel som en borgerlønn.
Penger er ikke uvesentlig
- Men samtidig kan vi heller ikke si at penger er uvesentlig, sier Krokstad.
- For noen kan penger bety en del, fordi de kan kjøpe seg ting. Dette gjelder særlig for mennesker som bor i land med en svakere velferdsstat.
Det er professor Kjetil A. van der Wel ved OsloMet enig i.
- Det er helt avhengig av konteksten. Sverige er et spesielt land. Her har alle tilgang på et godt helsevesen og gode ordninger for arbeidstid og ferie, uavhengig av inntekt.
I andre land i verden kan penger derimot ha mye å si for tilgangen på helsetjenester og muligheten til å ta ferie fra jobben.
Kan påvirke barna
- Det er også forskjell på at folk får penger og at de taper penger eller får lavere inntekt. Resultatene av studien er ikke noe argument mot gode sykelønnsordninger, sier van der Wel.
En annen sak er at penger i seg selv ikke bare påvirker personen som får dem, men også barna deres. Den svenske undersøkelsen kan ikke si om lottovinnernes barn hadde en annen helseadferd enn ungene til de som ikke vant noe.
Kanskje gikk lottomillionene til en nytt bolig i et annet nabolag? I så fall ville det nye bomiljøet muligens ha liten effekt på lottovinnerens røyking og mosjonsvaner, men det kan likevel ha påvirket barnas valg av fritidsaktiviteter og utdanning.
- Helseforskjellene vi ser i dag er bestemt av forhold flere tiår tilbake i tid. Dette er snakk om lange prosesser og vekselvirkning mellom mange faktorer, sier van der Wel.
Lavtlønnsjobber kan gi dårligere helse
Det er fortsatt mye vi ikke forstår om mekanismene som gjør at inntekt, utdanning og sosial status har så stor effekt på helsa. Trolig er det mange ting som spiller sammen.
På den ene siden er det god grunn til å tro at sosiale og økonomiske forhold direkte påvirker helsa di.
Har du lav utdanning og en lavtlønnsjobb, er det for eksempel større risiko for at arbeidet er fysisk belastende eller monotont, og at du er mer utsatt for forurensning eller sterk kulde eller varme.
Dessuten har du kanskje lite kontroll over din egen arbeidssituasjon. Ofte er jobben heller ikke så givende i seg selv.
Alt dette kan gi deg dårligere helse.
Dårlig helse kan gi lavtlønnsjobber
Samtidig kan dårlig helse også gjøre det vanskelig å få en god jobb. Med en plagsom kronisk sykdom, havner du kanskje ikke på topplista over arbeidssøkere til en ettertraktet jobb.
I tillegg er det også mulig at underliggende faktorer påvirker både helsa di og den sosiale og økonomiske statusen din.
Genetisk påvirkede personlighetstrekk som impulsivitet eller evne til å tenke framover kan påvirke sjansene dine til å gjennomføre en lang utdanning, og å holde på en jobb. Samtidig kan de samme trekkene være med på å avgjøre om du begynner å røyke eller trener regelmessig.
Alle disse faktorene kan igjen påvirke hverandre: Den kroniske sykdommen kan gjøre det vanskelig å få en god jobb, samtidig som en lavstatusjobb med lite kontroll over arbeidssituasjonen kan forverre den kroniske sykdommen.
Mange begrensninger
Den nye studien bidrar med en ny brikke i kunnskapen om helse og forskjeller i inntekt. Men den har mange begrensinger.
En lottopremie er for eksempel ikke det samme som en god inntekt, sier Krokstad.
Gevinsten er bare flaks, mens en god inntekt er belønning for en innsats. Den vil også kunne bygge opp identitet, egenverd og selvtillit.
- Det handler om mestring, å føle at du er kompetent og får til noe, sier Krokstad.
Det er heller ikke sikkert at lotterideltagere er helt representative for befolkningen generelt.
En siste sak er at de store gjennomsnittene i undersøkelsen kanskje ikke reflekterer alle undergruppene.
- Jeg kunne for eksempel ønsket å se en oppdeling i flere inntektsgrupper, sier van der Wel.
- Det er mulig at pengene hadde en større effekt på de med aller lavest inntekt.
Referanse:
R. Östling, D. Cesarini, E. Lindqvist, Association Between Lottery Prize Size and Self-reported Health Habits in Swedish Lottery Players, JAMA Network Open, April 2020.
