Regjeringen legger mandag fram sin strategi mot hatefulle ytringer. Da presenteres også forskning på omfanget, men det har ikke bare vært en enkel jobb for forskerne.

Anmeldelsesstatistikken er i hvert fall lite egnet til å skaffe seg oversikt, skal vi tro Marjan Nadim, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

– Man antar at det er mange som ikke anmelder denne typen saker, kanskje fordi de ikke vet at de kan anmelde det, eller fordi de ikke tror politiet vil prioritere å etterforske det. I tillegg er det ikke alltid at politiet registrerer og håndterer sakene riktig, sier hun til NTB.

Ytringsfriheten først

Det er høy terskel for å slå ned på kommentarer og uttalelser i et samfunn der ytringsfriheten settes høyt, men Nadim mener grenseoppgangen ikke er så krevende som antatt.

– Det er mye snakk om at det er vanskelig å trekke opp grensen for hvilke ytringer som er straffbare. Men de som har jobbet mye med dette, sier det ikke er så vanskelig, sier Nadim og viser spesielt til politiet i Oslo som har hatt oppmerksomhet rettet mot problemet og fått flere dømt for hatefulle ytringer.

– Forestillingen om at dette er veldig juridisk krevende er noe som sitter igjen ute i politidistriktene, og det gjør at disse sakene sannsynligvis ikke blir prioritert, mener Nadim, som påpeker at hatefulle ytringer er et av seks saksfelt som Riksadvokaten har pålagt politiet å prioritere.

Fra hat til vold?

Samfunnsforskeren påpeker at folk som utsettes for hatytringer blir forsiktige med å ytre seg offentlig. Det går også en linje fra hatytringer til vold i ytterste konsekvens, påpekes det i rapporten.

– Hatefulle ytringer kan flytte grensene for hva som er akseptabelt å si, det kan forsterke fordommer og stereotypier og dette kan igjen legitimere vold mot minoritetsgrupper, sier Nadim.

Hun sier det er all grunn til å tro at det er mer skadelig når slike ytringer kommer fra politikere enn en vanlig person uten slike posisjoner.

Ifølge regjeringens strategi mot hatefulle ytringer, skal politiets arbeid mot hets styrkes, skriver VG. Den vil også satse på mer forskning, et nordisk kartleggingssamarbeid og lage en nettside med informasjon om hva man skal gjøre om man blir utsatt for hets.