Lønnsgapet mellom kvinner og menn er redusert i løpet av de siste tretti årene, og er mindre i Norge enn i mange andre land.

Likevel det gjenstående gapet gjenstridig. Et gjennomgående funn i eksisterende forskning på lønnsforskjeller er at menn har høyere timelønn enn kvinner.

Inés Hardoy og Pål Schøne, begge forskere ved Institutt for samfunnsforskning, har undersøkt hvor stor del av lønnsgapet som skyldes barn. Resultatene presenteres nå i en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning nr 1/2008.

- Barn forklarer nesten 40 prosent av forskjellen i timelønn mellom heltidsansatte kvinner i aldersgruppen 20-45 år, forteller Hardoy.

Kvinner taper, mens menn tjener på barn

Hvor du befinner deg i lønnsfordelingen, har imidlertid mye å si.

- Den økonomiske “straffen” for kvinner med barn er høyere på toppen av lønnsfordelingen enn i bunnen, forteller Schøne.

- For menn er det motsatt: Den økonomiske “gevinsten” barn gir for menn er høyere for dem med høy lønn enn for dem med lav lønn. Dette innebærer at barn har større påvirkning på lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på toppen enn på bunnen av arbeidsmarkedet.

- En tolkning av dette kan være at for kvinner er toppjobbene en type jobber hvor konsekvensene av fravær er store, forteller Schøne.

Forskjeller reduserers over tid

Er det slik at kvinner med barn tar igjen kvinner uten barn over tid? Reduseres lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn i løpet av karrieren?

- Ja, våre funn tyder på at lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn blir mindre over tid. Gapet blir markant mindre når småbarnsfasen er over, noe som er positivt sett fra et likelønnsperspektiv, sier Hardoy.

- Dette kan tyde på at en stor del av lønnsgapet mellom kvinner med og uten barn blant annet skyldes tap av yrkeserfaring, i perioder utenfor arbeidsmarkedet, fortsetter hun.

Sjenerøs familiepolitikk kan bidra til skjevhet

At barn betyr relativt mye for å forklare lønnsgapet mellom norske kvinner og menn, kaster dessuten et interessant lys over spørsmålet om virkningene av en sjenerøs familiepolitikk, mener forskerne.

Fødselspermisjon og kontantstøtte blir i hovedsak benyttet av mødre.

Gjennom flere år og lengre perioder utenfor arbeidsmarkedet sammenliknet med kvinner uten barn og menn, kan dette føre til at kvinner med barn får en dårligere lønnsutvikling enn andre grupper, fremhever de to forskerne.

- Likelønnskommisjonens forslag om tredeling av fødselspermisjonen er et interessant forslag for å redusere denne skjevheten.

- En sjenerøs familiepolitikk kombinert med en veldig kjønnsskjev bruk av godene kan bidra til å forklare at lønnsgapet mellom kvinner og menn i Norge ikke har blitt redusert nevneverdig i løpet av de siste 20 årene, sier Schøne.

Behov for mer kunnskap

- Selv om vi vet at barn skaper lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, er det fortsatt lite kunnskap om de underliggende mekanismene.

- Hvor viktig er for eksempel tradisjonelle holdninger til arbeidsdeling i familien, og hvor viktig er preferanser for jobb og karriere? Dette er spørsmål forskerne gjerne skulle hatt svar på, sier Schøne.

Les mer:

Hardoy og Schønes artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning 1/2008