Verner miljøet med overvåking

Fisk og annet liv i ferskvann kan skades av utslipp fra anleggsarbeid. Miljøskader kan begrenses med sonder som varsler på mobilen når noe går galt.

Publisert
Forsker Roger Roseth ved Bioforsk med sonde for måling av miljøkvalitet i ferskvann. Slike sonder brukes ved mange større anleggsarbeider rundt om i Sør-Norge. (Foto: Asle Rønning)
Forsker Roger Roseth ved Bioforsk med sonde for måling av miljøkvalitet i ferskvann. Slike sonder brukes ved mange større anleggsarbeider rundt om i Sør-Norge. (Foto: Asle Rønning)

Se for deg et anleggsområde der tunge maskiner har vært i sving hele dagen. Gress og trær som holder på jorda er fjernet. Arbeidsdagen er slutt og folk har gått hjem.

Det begynner å regne, først forsiktig og deretter kraftigere. Det fører til at en liten bekk som renner gjennom anleggsområdet vokser. Den får et nytt løp, utenom dammene som er bygd for å stoppe avrenning.

Bekken forsetter å vokse og utløser et jordskred i en nygravd skråning. Det grumsete vannet renner ut i elva like ved og videre til den vernede innsjøen lenger ned i dalen der laksen er i ferd med å gyte. Tilsiget av slam vil fortsette i timesvis om det ikke stoppes.

I elva står det imidlertid en liten innretning - en sonde - som jevnt og trutt måler kvaliteten på vannet som strømmer forbi. Den fanger opp endringen i vannkvaliteten og sender alarmmelding i form av en tekstmelding. Meldingen sikrer at det kan gjøres tiltak for å stoppe forurensningen.

Mobilnettet

Online overvåking gir en mulighet til kontinuerlig kontroll med vannkvaliteten i bekker, grunnvann og innsjøer. Resultatene overføres via mobilnettet til nettbaserte databaser.

- Dette er et verktøy som brukes stadig mer i miljøovervåking, sier forsker Roger Roseth ved Bioforsk, som har ansvaret for en rekke slike fjernstyrte målestasjoner over hele Sør-Norge.

Sensorene er basert på kjent teknologi. De gir grunndata for temperatur og vannstand og ytterligere data som kan brukes til å beregne partikkelinnhold, salter, pH-verdi og kjemisk forurensing.

Sondene kobles til en loggerenhet som styrer målingene. Den lagrer dataene og varsler automatisk via mobiltelefon når fastsatte grenseverdier blir overskredet. En tekstmelding sendes da til den ansvarlige ved anleggsprosjektet, som kan rykke ut og sjekke hva som har gått galt.

Kan komme brått

Når nye veier, kraftledninger eller jernbanespor skal bygges er det særlig faren for nedslamming av bekker, elver og innsjøer i nærheten av anleggsområdet som står i fokus.

- Anleggsvirksomhet er en prosess som er vanskelig å forutsi, påpeker Roseth.

Utslippene kan komme brått. Da hjelper det ikke å ta prøver av vannkvaliteten i nærmeste bekk en gang i uka. Finner man i det hele tatt ut at noe har skjedd, kan det likevel være for seint å stoppe utslippet.

Det er her sondene, som kan følge med dag og natt, har sin berettigelse. Sondene som brukes på de ulike stedene kan også tilpasses lokale behov.

De kan suppleres med en innretning som tar automatiske vannprøver, for eksempel hver dag i en uke. Alt forskerne trenger å gjøre er å hente de ferdige fylte vannflaskene og ta med hjem til laboratoriet, forteller Roseth.

Han forsikrer at han og kollegaene ikke er redde for å bli arbeidsledige som følge av automatisering:

- Teknologien gjør oss bare i stand til å gjøre jobben bedre, sier Roseth.

[gallery:1]

Sårbar elvemusling

Statens vegvesen er blant brukerne av denne typen miljøovervåking på anleggene sine. I fjor ble det åpnet en ny strekning på riksvei 7 på Ringerike, fra Hønefoss mot Hallingdal.

I planleggingen av arbeidet dreide det seg særlig om å ta vare på den truede elvemuslingen. Veien skulle legges om etter en ny trasé på nordsida av elva Sogna.

Sogna har en av de norske bestandene av elvemusling, en sjelden og truet art som Norge har et internasjonalt ansvar for.

Den nye veien ville kutte tvers gjennom rygger og daler i skråningen ned mot elva. I dette ravinelandskapet med mye leire var risikoen for avrenning til Sogna betydelig.

Fylkesmannens miljøvernavdeling advarte mot faren for skade på livet i elva og ønsket dessuten et overvåkingsprogram. Også utbyggeren var opptatt av dette.

Overvåket før og etter

- På forhånd var vi bekymret for mulighetene for å forurense Sogna, sier prosjektleder Tore Gomo i Statens vegvesen.

Første punkt var ulike tiltak for å unngå avrenning under anleggsarbeide. Dette ble utformet i samarbeid med Bioforsk og entrepenøren. I tillegg plasserte Bioforsk to sonder i Sogna for målinger av miljøet i elva.

- Dette ble en mulighet til å følge opp at det ikke skjedde noe unormalt. Dette ble også en mulighet til å verne seg mot beskyldinger om at vi forårsaket noe, sier Gomo.

Med målinger før, under og etter inngrepet kunne man dokumentere at elva ikke ble negativt påvirket.

Så langt ser det ut til at alt har gått bra med elvemuslingen i denne delen av Sogna. Siden muslingen vokser langsomt er det imidlertid for tidlig å oppsummere.

- Vi har ikke fått inn noen meldinger om stor nedslamming. Men det vil gå flere år før vi endelig kan si hva resultatet ble, sier rådgiver Åsmund Tysse ved Fylkesmannens miljøvernavdeling i Buskerud.

Han berømmer vegvesenet for gode tiltak i forbindelse med anleggsarbeidet.

Elvemusling er en truet og sjelden art i Europa. Elva Sogna i Buskerud har en av bestandene i Norge. (Foto: Paul Eric Aspholm, Bioforsk)
Elvemusling er en truet og sjelden art i Europa. Elva Sogna i Buskerud har en av bestandene i Norge. (Foto: Paul Eric Aspholm, Bioforsk)

Romeriksporten

På 1990-tallet ble Romeriksporten, jernbanetunnelen mellom Oslo og Lillestrøm, et eksempel på hvor galt det kan gå under større samferdselsutbygginger.

Vannstanden i flere vann i Østmarka utenfor Oslo ble helt tømt som følge av lekkasjer av grunnvann inn i tunnelen. I tillegg lakk det skadelige stoffer fra tetningsstoffet Rhoca Gill fra tunnelen.

Romeriksporten er en del av Gardermobanen og ble åpnet i 1999.

- Gardermobanen var veldig drivende for at alle utbyggere, spesielt Jernbaneverket, nå utfører undersøkelser av grunnvannet i forbindelse med tunneldriving, sier Sigurd Roseth ved Bioforsk.

Bioforsk overvåker nå grunnvannet i forbindelse med en ny tunnel på den nye dobbeltspor-strekningen mellom Oslo og Ski i Akershus.

Sondene er programmert til å si i fra om grunnvannet synker.

Tunnelarbeid representer ofte en større miljørisiko enn vanlig anleggsarbeid fordi det også er fare for kjemisk forurensing i tillegg til partikler fra jord og stein.

Tunneler har som regel egne renseanlegg for anleggsvannet, men for å sikre at rensingen er effektiv brukes det overvåking fra sonder også her.

- Nye muligheter

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) utfører også overvåking av ferskvann i forbindelse med større anleggsarbeider.

I Oslo er NIVA involvert i overvåking av Akerselva i forbindelse med et stort kommunalt avløpsprosjekt. Ved Minnesund i Akershus overvåkes vannkvaliteten i Mjøsa forbindelsen med ny trasé for jernbane og E-6.

- Teknologien gir nye muligheter. Det er nå lettere å få til sanntidsløsninger, sier forskningsleder John Rune Selvik i NIVA.

Også Selvik har inntrykk av at miljøvernmyndighetene oftere enn tidligere stiller krav til slik overvåkning. Hos private og offentlige utbyggere er det dessuten større oppmerksomhet om behovet for å følge nøye med på eventuelle utslipp fra anleggene.

- Man har nok visst det lenge, men det er nå – i hvert fall hos de store aktørene som Statens vegvesen – en større bevissthet enn tidligere, sier han til forskning.no.

Ved siden av Bioforsk og NIVA utfører også konsulentfirmaer miljøovervåking av denne typen.