Da  Mars-mobilen Curiosity landet med hjula ned i den røde ørkenen, rant gledestårene i kontrollrommet i California på verdens TV-skjermer.

Derfor var det nok ikke mange som fikk med seg kræsjen over Stillehavet sist tirsdag.

Ustyrlig finne

Da ble det superraske eksperimentflyet Boeing X-51 sluppet fra en B-52 bombefly. 15 sekunder seinere måtte operatørene avfinne seg med at flyet var tapt. Og tapet skyldes en finne. En kontrollfinne.

Kontrollfinnen hadde oppført seg eksemplarisk på to tidligere testflukter, i 2010 og 2011. Men ingen av disse testfluktene oppnådde toppfarten på seks ganger lydens hastighet.

Nå sendte den ustyrlige finnen flyet på ville veier. Og det er bare ett X-51 igjen i stallen som kan ri på luftstrømmene og vise hva X-51 virkelig er god for.

Løfterik

Skeptikere har hevdet at teknologien til X-51 er dødfødt. Den helt spesielle scramjetmotoren som bare virker ved mange ganger lydens hastighet, er ikke lett å tenne. Vanlige raketter er sikrere og velprøvde, sier de.

Men scramjetmotoren er like løfterik som kontrollflatene på det smekre skroget til X-51: Motoren har ingen bevegelige deler, og den er lettere enn en rakettmotor.

Scramjeten kan nemlig spare vekt ved å hente oksygen til forbrenningen fra lufta, også  høyt oppe mot verdensrommets yttergrense. Fly med scamjet kan krysse kontinenter på under to timer.

Derfor fortsetter NASA, DARPA, det amerikanske luftforsvaret og andre aktører forsøkene, tross store startvansker.

X-51 er bare ett av flere eksempler på at virkelig løfterik teknologi kan forløses til slutt, selv om fødselen kan være trang og langt over terminen.

Elbil med falsk grill

Ta elbilen. Få vet at på begynnelsen av 1900-tallet, var elektriske biler populære i USA som bybiler. De hadde mange fordeler framfor bensinbilene: Bråkte og forurenset mindre, krevde ikke vanskelig giring og trengte ikke sølete påfylling av drivstoff.

Ved århundreskiftet var faktisk rundt en tredjedel av amerikanske biler elektrisk drevet. Men så mistet de grepet om veiene.

Dels fikk de rykte som ”damebiler”, og ble utstyrt med falsk radiatorgrill for å virke mer mandige.

Dels ble veinettet utbygd. Det ble mulig å legge ut på lengre bilreiser med større fart enn elbilene den gangen kunne klare. Bensinmotoren tok over.

Men de tidlige elbilene var ”kynnere” for det som nå kommer – for full fart på lange veistrekk, takket være bedre batterier, bedre elektromotorer og transistorbasert styringselektronikk.

Kvadrofonibølgen

Et annet eksempel: Surroundlyd. På nittensyttitallet skyllet den første store kvadrofonibølgen over verdens elektronikkmesser og hifi-forretninger.

Med en høyttaler i hvert hjørne av rommet skulle lytterne få oppleve lyden rundt seg, ikke foran seg i bokhylla.

Men teknologien var ikke moden. Kvadrofonien var en ”kynner”. Å lagre fire lydkanaler på en vinyl-LP med bare to rillevegger viste seg vanskeligere enn teoretisk antatt.

Proppen falt ut av markedet, og bølgen surklet sørgelig vekk i løpet av noen få år.

Først over to tiår seinere ble lyden ble digital, på DVD-plater. Da ble antall lydkanaler til en trivialitet i eksplosivt raskere datamaskiner, og det braket løs med lyd fra alle kanter i hjemmekinoene.

3D for skrekk og spøk

Et tredje eksempel er tredimensjonal kino. På 1950-tallet satt publikum med 3D-briller og så filmer som Bwana Devil om menneskeetende løver, eller sci-fi-grøssere som Robot Monster.

Slapstick-komikk ble også spådd en lysende framtid på 3D-lerretet, fordi komikerne da kunne overraske publikum med å kaste morsomme ting på dem.

Men igjen: Teknologien var for dårlig. Polaroidbrillene som skilte venstre bilde fra høyre, ble for mørke.

Kinoene trengte også to framvisere som kjørte helt synkront. Og røk filmen for venstre bilde, måtte like mange filmruter klippes ut av høyre filmrull for at ikke bildene skulle komme ut av takt.

3D-kino var en ”kynner”, og ble på avløst av todimensjonal bredlerretsfilm, som Cinemascope og 70 millimeter TODD-AO.

To bilder - en datastrøm

Først 50 år seinere ble 3D-kino gjenfødt, med suksessfilmer som Avatar og Coraline. Digitalteknologien var jordmor, som for surround-lyden.

Venstre og høyre bilder ble bare forskjellige bits og bytes i samme datastrøm, som blir matet inn i to sammenkoblede framvisere, eller i TV-apparatet hjemme hos deg.

Bedre sent enn aldri

Lærdommen er: Bli ikke skuffet av kynnere. Vær tålmodig. Babyen kommer, om enn ikke så brått som du håper!

Denne lærdommen er viktig å ta med seg, når de løfterike teknologiene drøyer for lenge på fosterstadiet. Det er nemlig lett å bli kynisk og si at de aldri kommer.

Ett eksempel er fusjonskraft, teknologien som utnytter de nesten helt rene kjerneprosessene som også får sola til å lyse, og som kan gi all energi vi trenger fra universets mest vanlige grunnstoff: hydrogen.

Noen teknologianalytikere sier for spøk at fusjonskraft bare er 30 år inn i framtida, og det vil det alltid være.

Men slike desillusjonerte holdninger kan bli selvoppfyllende profetier. Vi kan risikere å abortere livskraftige teknologier før de blir født.

Livskraftig hydrogen-baby

Dette gjelder også andre teknologier, som brenselceller. De lager elektrisk strøm med hydrogen eller hydrogenforbindelser, og med oksygen fra lufta. Denne strømmen kan for eksempel drive elbiler.

Men brenselcellene er fortsatt for dyre. Hydrogenet må også lagres sikkert og enkelt i tanker som passer for biler. Denne lagringen er fortsatt et problem.

Likevel bør ikke kynisk desillusjon få abortere utviklingen av brenselcellebiler. De dyre prototypene er bare kynnere. Babyen er livskraftig, fordi brenselceller kan gi biler mye lengre rekkevidde enn de beste batterier.

Og flyfabrikanten Boeing viste allerede i 2008 fram et elektrisk småfly som fikk strøm fra en brenselcelle drevet med hydrogen. Kanskje vil brenselceller om mange år gi oss fly helt uten forurensing.

Skynde seg langsomt

Og det hypersoniske Boeing X-51 vil ganske sikkert bli gjenfødt i nye former om noen år. Forskerne vil finne den formen på scramjeten som kreves for at den skal kunne brenne jevnt og sterkt og presse flyskroget opp mot den teoretiske yttergrensen, 24 ganger lydens hastighet.

Selv om motoren tåler en slik fart, vil flyskroget overleve? Kanskje kan nye materialer og utforminger gi oss fly som lar oss nå et vilkårlig sted på jorda i løpet av halvannen time.

Men har vi så dårlig tid, bør vi smøre oss med tålmodighet. X-51 er en kynner. Og fødselen er langt fra i gang, selv om babyen av og til sparker kraftig fra.

Lenke:

Om X-51 på nettsidene til Boeing