Annonse

Flydata gir bedre turbulensvarsler

Når det humper som mest, lagrer den svarte boksen i passasjerflyet data som kommer meteorologene og dermed passasjerene til gode.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

(Foto: Norwegian)

Siden sommeren 2013 har flyselskapet Norwegian delt data fra sine svarte bokser med  Meteorologisk Institutt.

- Disse flight-recorderne registrerer loddrette bevegelser åtte ganger i sekundet. Dermed får vi detaljerte opplysninger om turbulens under flygningen, forteller Knut Helge Midtbø fra forskningsavdelingen.

Data fra flyene brukes til å kontrollere modellene som forskerne bruker. I siste instans kan dette gi bedre turbulensvarsler, slik at flypassasjerer får mindre humpete innflygninger.

Turbulensvarslene lages for 20 flyplasser i Norge, inkludert Longyearbyen på Svalbard.

Virvler bak fjell

Turbulens er små, urolige luftvirvler. De kan oppstå inni tordenbyger, men slike byger kan flygerne oftest se og unngå.

Bildet viser hvordan kald luft (turkis) legger seg i bunnen av en dal (nederst i midten), mens varmere (gul/grønn) luft trenger ned i dalen ovenfra. Slike situasjoner kan gi kraftig turbulens i lesiden av fjellet. (Foto: (Figur: Meteorologisk institutt))

Verre er den usynlige turbulensen som oppstår når vindstrømmer brytes opp mot fjell og åser.

- Denne figuren viser en typisk situasjon som kan gi turbulens , forklarer Midtbø.

Normalt blir lufta kaldere i høyden. Men noen ganger synker tung, kald luft ned under varmluft som blåser inn, for eksempel fra en varmfront.

Da kan den varme lufta virvles opp og fortrenge den kalde. Hvis det ligger en flyplass på baksiden av fjellet, kan det lage virvler.

Havari i Sandnessjøen

I verste fall kan de gi kraftige nedovervinder som ødelegger løftet til flyet.

Knut Helge Midtbø. (Foto: Arnfinn Christensen, forskning.no)

- Sandnessjøen er en spesielt vanskelig flyplass. Her fikk et fly fra Widerøe ødelagt understellet etter en hard landing i 2005.

- Dette førte til krav om bedre turbulensvarsling, forteller Midtbø.

Trenger lokale data

Slike turbulensvarsler krever en mer detaljert modell enn for de vanlige værvarslene.  Den tar hensyn til det lokale terrenget.

Problemet er bare at denne detaljerte modellen henter data fra den allmenne modellen, som er mindre detaljert.

Derfor trenger forskerne flere lokale observasjoner for å kvalitetssjekke modellen.

Dalende turbulensvarsel

- Vi forsøkte å få data fra fly allerede i 2006, men da måtte data hentes ut fysisk fra de svarte boksene. Det ble for tungvint, forteller Midtbø.

Nå lastes data ned trådløst, og forskerne får dem fra et analysesenter i England.

Data fra flyene plottes inn på kart med turbulensvarsler, som dette fra området rundt Værnes flyplass ved Trondheim..

Figuren viser data fra flightrecorder under innflygning til Værnes. De blå sirklene markerer lik høyde i fot, tilsvarende innflygningstraseen. De røde feltene markerer grader av turbulens, mørkest røde er sterkest turbulens. (Foto: (Figur: Meteorologisk institutt))

På disse kartene er turbulensen angitt i en bestemt høyde over bakken. Denne høyden er størst lengst unna flyplassen, og synker jo nærmere flyplassen den angis.

Dermed er turbulensvarselet tilpasset innflygningshøyden til flyene, som jo følger en synkende glidebane før landing.

Lensmannen som blåste vekk

Ikke bare fly kan få problemer med turbulens. Midtbø kan fortelle om dramatiske forhold i Oppdal for noen år siden.

(FOto: Norwegian)

Bygninger ble skadet, da varme vinder slo inn over fjellene fra sørvest.

- Under et fjernsynsintervju med lensmannen ble han plutselig revet overende av et voldsomt kast fra en fallvind. Så kraftig kan vindvirvlene være, avslutter Midtbø.

Powered by Labrador CMS