Hodet først, teknologer!

Vi dynger på med stadig mer avansert teknologi i tog, fly og biler. Likevel skjer ulykker, og mennesker dør. Hvorfor?

Hvis vi skal designe en hanske, er det innlysende at vi må ta utgangspunkt i størrelsen og formen på handa.

Det samme gjelder når man skal designe et teknologisk system som mennesker skal samhandle med. Da må vi ha en teori om menneskelig mental fungering, mener Thomas Hoff ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

- Teknologien må bli mer menneskesentrert, konkluderer førsteamanuensisen.

Biter seg selv i halen

Han har skrevet doktoravhandlingen “Mind Design”, og viser her en ny måte å betrakte samspillet mellom psykologi og teknologi på.

"Menneskets hjerne fungere ikke som en datamaskin, påpeker Thomas Hoff."
"Menneskets hjerne fungere ikke som en datamaskin, påpeker Thomas Hoff."

Tradisjonelt har vi brukt teknologiske metaforer for å beskrive menneskelig tenkning. Vi har for eksempel sammenlignet menneskets langtidshukommelse med langtidshukommelsen på en datamaskin. Deretter har vi brukt dette som utgangspunkt for å designe teknologi som skal passe den menneskelige hjerne.

- En slik teori biter seg selv i halen. Den leder oss helt på villspor, for menneskets hjerne fungerer ikke som en maskin. Vi er ikke gode på de samme tingene som teknologien, påpeker forskeren.

Heller spaker enn taster

I ett år var Thomas Hoff til stede i et kontrollrom hos Statnett, sammen med operatørene som kontrollerer strømforbruket i hele Nord-Europa. Hensikten var å se hvordan mennesker behandler teknologien, og hva teknologien gjør med oss.

Han har også observert forsøk i en avansert bilsimulator. Der ble det prøvd ut ulike teknologier for å se hva slags effekt de hadde på prestasjon, mental belastning og psykofysiologiske responser.

- Forsøkene viste at menysystemer basert på tale, fungerer bedre enn tastebaserte systemer, som på mobiltelefoner. Forsøkspersonene reagerte også bra på informasjon som er dynamisk og som har en visuell utstrekning: ting man kan dra, vri og skyve på, forklarer Hoff.

Hos Statnett redesignet forskeren kontrollrommet og bygde nye typer grensesnitt mellom teknologien og brukerne. En del av systemet er allerede kjøpt opp av et tysk kraftselskap.

Alt er jo så fint - eller??

Hoff mener det er på høy tid å tenke nytt i teknologidesign.

"Et fly tar en rekke avgjørelser selv, og avlaster piloten. Men hva skjer når noe går galt?"
"Et fly tar en rekke avgjørelser selv, og avlaster piloten. Men hva skjer når noe går galt?"

- Både ingeniører og psykologer har vært enige om at alt har vært fint. Problemet er bare at det har vært voldsomt mange store og katastrofale ulykker. Det har dødd flere i trafikken enn det har gjort i alle kriger. Da er det ett eller annet fundamentalt galt, påpeker han.

Ifølge forskeren er en av de største feilene man kan gjøre, å dynge på med teknologi for teknologiens skyld. Ting blir ofte overautomatisert. Et fly tar for eksempel en rekke avgjørelser selv, og avlaster dermed piloten.

- Når noe så går galt, har ikke piloten nok oversikt over teknologien til å ta kontrollen før det er for sent. Vi må holde tunga rett i munnen når vi bestemmer hva mennesket skal eller ikke skal ha kontroll over, understreker Hoff.

Bevisstheten først!

Hovedpoenget hans er at vi først må ta utgangspunkt i den menneskelige bevissthet for å utforme interaksjonssystemet. Deretter kan vi ta oss av den teknologiske designen. Denne teorien har han tatt i bruk i et nytt oppdrag for Volvo.

Der brukes like mange psykologer som produktdesignere for å utvikle skisser og prototyper. Deretter prøves flere ulike modeller ut på brukerne, som gir forskerne tilbakemelding. Til slutt får ingeniørene ansvaret for å gjøre en realitetssjekk i forhold til de teknologiske begrensningene.

Lavere dødstall

Hoff har kommet fram til en teori for hvordan et produkt best kan tilpasses den menneskelige bevissthet. Han har også funnet en metodikk for hvordan det ferdige produktet skal evalueres.

- Hvis vi følger disse, burde vi få lavere dødstall i den andre enden, hevder forskeren.

Han mener at resultatene kan brukes på de fleste teknologiske områder, som bil, fly, tog, medisinsk teknologi og kraftkontroll.

- Hele produktverdenen er drevet fram av teknologer og ingeniører. Min teori tar litt av makta fra dem, sier han.

Powered by Labrador CMS