Sjansen for å få hjerte- og karsykdommer eller kreft er betydelig mindre ved snusbruk enn ved røyking.
Likevel tror mange røykere feilaktig at sjansen for å få disse sykdommene er like stor for snus som for røyk.
– Flere studier viser at mange røykere feilaktig tror at snus generelt medfører like stor helserisiko som sigaretter, men lite er kjent om røykernes oppfatninger av relativ sannsynlighet for å få bestemte sykdommer, sier forsker Ingeborg Lund ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).
Lund og kollega Janne Scheffels har derfor undersøkt hvordan røykere oppfatter den relative helserisiko for kreft i lunge, mage eller munnhule samt hjerte- og karsykdommer.
Forskerne spurte 2500 røykere om de trodde snusbruk eller røyking ga størst sjanse for å få disse sykdommene.
– Et flertall av de spurte overvurderte sterkt risikoen ved snusbruk i forhold til risikoen ved røyking, forteller Lund.
– For alle sykdommene unntatt lungekreft trodde de fleste røykere at snusbruk ga en høyere eller lik risiko som røyking.
– For lungekreft mente 22 prosent at bruk av snus ga høyere eller lik risiko som røyk. Dette var det mest overraskende resultatet, fordi snusbruk ikke øker risikoen for lungekreft overhodet, mens røyking er den primære årsaken til denne sykdommen.
Tror snus og sigaretter er like avhengighetsskapende
Studien undersøkte også hva tobakksbrukere mente var mest avhengighetsskapende, snus eller sigaretter.
Både røykere og snusere mente oftest at snus og sigaretter ga like stor risiko for avhengighet, mens en noe høyere andel av de som hadde sluttet med begge produktene trodde sigaretter var mer avhengighetsskapende.
Mangel på informasjon
– Studien har vist at norske røykere langt fra er godt nok informert om snusens gunstige risikoprofil sammenlignet med sigaretter, sier Lund.
– Dersom røykerne som sliter mest med å slutte hadde fått mer kunnskap om den relative helsefaren, ville de kanskje i større grad byttet ut sigaretter med snus.
– For de som både røyker og snuser kunne økt kunnskap muligens gjort at de sluttet å røyke. Individuell veiledning, for eksempel i møte med helsevesenet, kan være en metode for å nå disse gruppene med informasjon, sier Lund.