Varierende sympati med avhengige

Nordmenn mener folk som er avhengige av beroligende legemidler fortjener mer hjelp enn folk som snuser.

Publisert
De som ble spurt mente folk som var avhengige av beroligende legemidler fortjente mest hjelp. (Foto: Sirus)
De som ble spurt mente folk som var avhengige av beroligende legemidler fortjente mest hjelp. (Foto: Sirus)

En ny studie har undersøkt hva nordmenn mener om ni former for avhengighet: kokain, heroin, amfetamin, hasj, beroligende legemidler, snus, røyking, pengespill og alkohol.

Drøyt 1000 voksne nordmenn fikk spørsmål om hva de mente var årsaken til avhengigheten, om den avhengige burde holdes ansvarlig for sin avhengighet, om de følte sympati eller sinne mot den som var avhengig og om den avhengige fortjente hjelp.

I hvilken grad man fortjente hjelp ble målt på en skala fra 1 (i veldig liten grad) til 7 (i veldig stor grad). De fleste avhengighetsformene fikk generelt sett ganske høy score:

  • Beroligende legemidler: 5,49
  • Heroin: 5,39
  • Kokain: 5,35
  • Alkohol: 5,29
  • Amfetamin: 5,06
  • Cannabis: 4,77
  • Pengespill: 4,69
  • Røyking: 4,11
  • Snus: 3,44

Identifiserer oss med de som ligner på oss selv

De spurte mente altså at folk som var avhengige av beroligende legemidler fortjente mest hjelp.

– Forklaringen på dette kan være at folk identifiserer seg mer med gruppen som er avhengige av beroligende legemidler, sier forsker Jostein Rise ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

– Vi tror folk tenker om denne gruppen at det ikke er deres feil at de har blitt avhengige, og at de generelt ligner mer på oss selv. Kanskje har de en sykdom som vi selv kan få. Neste gang kan det være meg, tenker man kanskje, sier Rise.

– De som er avhengige av beroligende midler er motpolen til dem som har dårlig vaner, de som synder ved at de gambler, er rusavhengige, snuser eller røyker. Dette oppfattes som mer moralsk avvikende, ser det ut som, fortsetter Sirus-forskeren.

Årsak og ansvar plasseres hos den avhengige

Resultatene viser at de spurte i hovedsak plasserer årsak og ansvar for avhengigheten hos den avhengige selv, ikke på ytre årsaker.

Avhengige individer utløser heller ikke mye sympati, men et relativt høyt nivå når det gjelder å fortjene hjelp.

– Nordmenn virker i stor grad villige til å bruke offentlige midler på å gi avhengige et bedre liv, eller hjelpe de med å bli kvitt sin avhengighet, oppsummerer Rise.

Referanse:

Rise, Aarø, Halkjelsvik & Kovac (2013), The distribution and role of causal beliefs, inferences of responsibility, and moral emotions on willingness to help addicts among Norwegian adults, Addiction Research & Theory, Posted online on April 18, 2013, doi:10.3109/16066359.2013.785532.